Verdens tjue største teknologiselskaper er enten amerikanske, eller kinesiske. Som vi vet er grunnen til at Google, Amazon eller Facebook kan spesialtilpasse shoppingtilbudene til deg, at de vet mer og husker mer om deg enn du snart klarer å huske selv. Treffsikkerheten varierer i dag, men ny teknologi kommer til å fortsette å endre radikalt måten vi lever og omgås på.
For selv om de verste spådommene om at robotene vil ta jobbene våre ennå ikke synes å slå til (The Economist skrev i forrige uke at det tvert imot ser ut som om flere og ikke færre jobber skapes som følge av ny teknologi), kan både kinesiske og russiske myndigheter kontrollere innbyggerne ved ansiktsgjenkjenning og annet som får Sovjettidens virkemidler til å blekne. Det er ikke første gang ny teknologi kan være en velsignelse – og fort bli en forbannelse.
EU er i gang med å utvikle et lovverk som skal styre bruken av kunstig intelligens – i Europa. Det er vel og bra, og som Aftenposten påpekte onsdag denne uken virker utkastet til lovtekst lovende. Det skal sikre fortsatt frihet for oss som innbyggere, slik at verken teknologiselskaper eller styresmakter kan misbruke kunnskap om oss eller styre oss med tvang.
Likevel er det grunn til bekymring – nettopp fordi ingen av de 20 største teknologiselskapene i verden er europeiske. Vi kan lage lover som prøver å beskytte oss, men vi burde også i langt større grad være med på å definere selve teknologien. Vi trenger med andre ord både at flere unge utdanner seg til å jobbe med teknologiutvikling – og vi trenger å bidra til bevisstgjøring om hvordan ny teknologi skal være for først og fremst å kunne tjene oss.
Dette handler om alt fra iboende egenskaper til sikkerhetsmekanismer og brukspremisser. Ingen av oss ønsker å havne i The Matrix.
