De fleste av oss får personlig tilpasset reklame når vi scroller på nettaviser eller på Facebook. Algoritmene skal visst være smarte, men jeg blir ikke imponert når jeg får reklame fra private fertilitetsklinikker (vi har tre barn; nok er nok) eller hudpleiekurs (kvinne, 37 år). I det siste har det intensivert seg med reklame for megaelefanter som skal få babyer til å sove, en meningsløs osteboks, og en rikholdig flora av amerikanske selvhjelpsbøker. Jeg begynner å bli alvorlig bekymret for det demografiske segmentet jeg er en del av. Her er listen over bøker jeg ikke håper å finne under juletreet i kveld:
How to not die alone (Hvordan unngå å dø alene); fordi det er for mye å forvente av en bok at den skal kunne forutsi omstendighetene rundt min, en tilfeldig lesers, død.
Laziness does not exist (Latskap eksisterer ikke), fordi den føyer seg inn i en lang rekke overaktive produktivitetsbøker som tar utgangspunkt i menneskets sterkeste sider og avfeier en grunnleggende overlevelsesmekanisme vi er programmert til å inneha: Hvil når du kan (eller latskap, for noen).
I samme gate finner du produktivitetsboken The 5 am club (Kl.5-klubben), fordi å bli med i denne gjengen lar meg gå glipp av min mest verdifulle søvn. Tuller man med søvnen over tid øker risikoen for kreft, demens og psykisk sykdom.
Hold on to your kids (Hold på barna dine). Unge sliter mer enn noen gang med å finne sin plass i samfunnet. Kanskje vi skal gi dem litt rom i stedet?
Recovering from emotionally immature parents (Rehabilitering etter oppvekst med emosjonelt umodne foreldre), fordidettegjelder sannsynligvis 97% av alle voksne født før år 2000, og kan neppe kategoriseres som et traume.
Utover dette, blir jeg glad for det meste. God jul, da!
