President Donald Trump og hans utfordrer, tidligere visepresident Joe Biden har akkurat vært gjennom sin første TV-debatt. Som ventet ble det ingen god samtale. CNN faktasjekket hele debatten, og det er nedslående lesning. Falske påstander haglet. BBC skrev dystert «The night American democracy hit rock bottom«.
Men så er spørsmålet: Hva betyr egentlig disse debattene? Påvirker de valget? Bytter noen velgere parti som følge av at presidenten i land beskylder motkandidaten for korrupsjon?
Lite tyder på det. Harvard Business School sier i forskning fra 2019 følgende:
«72 percent of voters make up their minds more than two months before the election, often before candidates square off. And those who shift to a different candidate closer to the election don’t do it following TV debates. We find that debates don’t have any effect on any group of voters.»
Men hvorfor flytter ikke slike politiske super-show, velgere? Kan det ha noe med formen å gjøre? I en analyse gjort av Eirik Vatnøy og Marit Kristine Bjøntegård som stod på trykk i Tidsskrift for samfunnsforskning, får vi noen svar. Analysen baserer seg på 1700 svar på et åpent spørsmål om hvilke assosiasjoner respondentene i Norsk medborgerpanel våren 2017 har til TV-sendte valgdebatter. De skriver:
«Gjennom en topoi-analyse av de åpne svarene, finner vi at respondentene er svært negative til TV-debattene. De er særlig frustrerte over dynamikken mellom aktørene i debatten. Denne beskrives i stor grad som «krangling» og «kjekling» og oppleves å bryte med etablerte normer for samtale- og argumentasjonsskikk. Respondentene er også kritiske til tonen i debatten, som de beskriver som negativ og for mye kritikkorientert.»
Basert på dette kan vi kanskje til og med anta at TV-debattene er skadelige, at de i verste fall ødelegger for folks interesse og respekt for vårt viktige demokrati.
Til neste år har vi ny stortingsvalgkamp. Forhåpentligvis viser både partiene og mediehusene nå interesse for å gjennomgå debattkonseptene – alternativt bør de bare droppes.
