Truer friskolene toleransen?

Hvis iveren for mangfold og toleranse får deg til å bruke politisk makt, kan du ende opp med enfold og intoleranse.

I dag holdt kunnskapsminister Tonje Brenna pressekonferanse for å presentere regjeringens forslag til ny privatskolelov og forslag til endringer i barnehageloven. Ministeren er bekymret for økende private innslag i skolesektoren og at private barnehager tar ut for mye fortjeneste.

Intensjonen er den aller beste. «Skal framtidas generasjoner utvikle respekt og toleranse for ulike kulturer og se mulighetene i mangfoldet, må klasserommene våre speile nettopp dette mangfoldet», sier Brenna.

Det er kjent at AP er kritisk til at private kan drive næringsvirksomhet i velferdstjenestene. Det er også grunn til å se kritisk på uttak av høye utbytter i offentlig finansierte velferdstjenester. Det som ble tydelig i dag er at Brenna ikke bare vil bekjempe profitt og kommersielle aktører. Hun har større mål.

Her er to interessante sitater fra hennes pressekonferanse i dag:

«Norge har også Nordens høyeste andel private barnehager. I mange kommuner er private barnehager i flertall. Vi er dermed i en situasjon der folkevalgte ikke har mulighet til å gjennomføre den barnehagepolitikken som velgerne på demokratisk vis stemmer fram ved valg. Rett og slett fordi beslutningene om barnehagene tas i styrerommene, og ikke i kommunestyrene. Dette kan ikke fortsette. Nå må vi ta tilbake kontrollen.»

Og slik begrunner hun at friskoleloven skal skifte navn til privatskoleloven: «Friskoler er et politisk konstruert begrep, i likhet med for eksempel fritt skolevalg. Det er typiske merkelapper som er ment å symbolisere frihet for alle, men som i realiteten gir frihet for noen få, og bidrar til øke forskjellen mellom folk.»

Jeg har ikke full oversikt over hvor store følger de foreslåtte innstrammingene egentlig får. Men her gis det klare signaler, og hun varsler også flere innstramminger senere. Kunnskapsministeren er altså kritisk til private innslag, nettopp fordi de er private.

Riktignok presiserer hun at hun fortsatt ønsker private barnehager, men her gir hun et tydelig signal om at også de representerer et problem. Tidligere har vi fått inntrykk av at det var «velferdsprofitørene» det var viktig å bekjempe, mens private ideelle representerer en sterk tradisjon man vil verne om. Skal vi ta ordene fra Brenna på alvor, er det ikke slik lenger.

Men er det ikke bra at alle barn går på offentlige skoler og barnehager?

Det er her forståelsen av mangfold kommer inn. Det virker som Brenna forstår mangfold slik at barn med ulik bakgrunn samles i samme offentlige eide klasserom. I Norge går heldigvis det store flertall av elevene i den offentlige skolen, men et lite mindretall bruker muligheten til å velge alternativer. Men det er mangfold både i offentlige klasserom og i friskolenes klasserom.

Spørsmålet er: Blir det større eller mindre mangfold om også klasserommene er litt ulike?

Det aller viktigste poenget, som Brenna ser ut til å miste, er at toleransen og mangfoldet ikke skapes gjennom politiske vedtak. Den leves, læres og dyrkes mellom mennesker i organisasjoner, idrettslag, trossamfunn og lokalsamfunn. Det vi kaller sivilsamfunnet.

I 1837 etablerte Trondhjems Asylselskap landets første barnehage. Velferdstjenestene oppsto i sivilsamfunnet.

Den demokratiske kulturen, dugnadskulturen og organisasjonskulturen har vokst frem her i landet i sivilsamfunnet. Den kunne aldri ha oppstått som følge av politiske vedtak og lover.

Når man i iveren etter å skape mangfold og toleranse bruker politiske vedtak for å krympe rommet for sivilsamfunnet, kan resultatet fort bli det motsatte.

Personbilde Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke var faglig leder i Skaperkraft fra 2017-2023. Håbrekke har lang politisk erfaring, blant annet som politisk rådgiver og statssekretær i Olje- og energidepartementet fra 2001–2004 og som statssekretær …

Anbefalte artikler

Kristenretten tegnet ingen rett linje til demokratiet, men ga oss verdier og vaner som er blitt selvfølgelige, som former våre reflekser, sitter i blodet. Vi tror de er allmenne og
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 22. mai 2024
Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Del innhold