Samtidig er det hele ti prosent flere som er registrert hos Nav med såkalt nedsatt arbeidsevne, ifølge samme notat. «Nedsatt arbeidsevne» er en paraplybetegnelse som favner en rekke tilstander, men fellesnevneren er at disse personene vurderes til å ha problemer med å få eller beholde arbeid.
Men her er en godt bevart hemmelighet: Vurderingene som ligger til grunn for å bli registrert i denne kategorien, er av svært varierende kvalitet. De er høyst subjektive, og baserer seg i stor grad på skjønn hos veiledere i Nav. Norge har fått kritikk av OECD for å ikke kvalitetssikre akkurat denne prosessen.
Hvorfor er dette relevant for bedriftsledere? Jo, fordi dette nå gjelder over 200.000 personer i Navs registre. Mange av disse ønsker seg en helt vanlig jobb. Kategorien «nedsatt arbeidsevne» er ikke en presis kategori arbeidssøkere, men den høres sannsynligvis ut som «ustabil arbeidstager» eller «mange problemer» for arbeidsgivere.
Det er selvfølgelig en grunn til at disse arbeidssøkerne er i kontakt med Nav. De fleste har et ekstra oppfølgingsbehov. Men her kommer enda en hemmelighet: Nav har de siste årene jobbet målrettet for å bygge opp kompetanse som bygger broer mellom arbeidssøkere og arbeidslivet, og klarer gjennom metodikkene Supported Employment og spesielt Individuell jobbstøtte å formidle langt flere til det ordinære arbeidslivet, enn de har gjort før. Metodene bidrar til at arbeidsgiver får en topp motivert kandidat hvor det er gjort et grundig forarbeid for å sørge for god jobbmatch, og hvor personen følges opp av en dedikert jobbspesialist.
For arbeidsgivere som ansetter på denne måten er gleden stor over å se mennesker lykkes med noe for kanskje første gang. Men man har sannsynligvis også påvirket barna deres. Barn av foreldre utenfor arbeidslivet har større sannsynlighet for selv å havne utenfor. En stor dansk studie fant at barnas selvrapporterte helse fluktuerte i takt med foreldrenes tilknytning til arbeidslivet.
Virkningene av å gi personer et fotfeste i arbeidslivet kan med andre ord få ringvirkninger langt utenfor ens egen levetid. Når den samfunnsmessige kostnaden av at én ung person blir stående utenfor anslås til å være 16 millioner kroner, ligger det et stort potensial i å bryte utenforskaps-arven.
Situasjonen på arbeidsmarkedet akkurat nå gir en mulighet for de som står utenfor som vi knapt har sett maken til. Arbeidsgivere som har lurt på hvordan de kan ta samfunnsansvar, kan nå ta steget. For eksempel ved å ringe til sitt lokale Nav-kontor og be om å få snakke med en jobbspesialist.
