Foreldre snakker med hverandre, i skolegårder og i store Facebook-grupper. Er bekymringen over innføringen av skjermer et uttrykk for alarmisme og frykt for det nye? En primitiv moralsk panikk, som videospillhysteriet på 1980-tallet?
Nei, i dag advarer også stadig flere forskere om at digital teknologi risikerer å gjøre mer skade enn nytte i skolen.
«Digitalisering er et sorgens barn», konkluderer professor i kognitiv vitenskap, Agneta Gulz. Professoren, som har læring og undervisning som sitt spesialfelt, fortsetter: «Vitenskapen peker tydelig på at læring for barn og unge bør være analog».
Forskning på digital lesing viser at leseforståelsen reduseres når vi leser mer på skjerm enn papir. Dette gjelder både korte og lange tekster, uansett hvilken leseforståelse som testes og uavhengig av testpersonenes alder og utdanningsnivå.
Dette har flere årsaker. Når vi leser trykte bøker, blir sanseinntrykkene rikere, tempoet lavere og konsentrasjonen høyere. Alt dette favoriserer forståelse og vår evne til å huske teksten. På skjermen leser vi oftere raskt og overflatisk – det vil si at vi skummer og blar raskt.
Den amerikanske leseforskeren Maryanne Wolf advarer om at denne atferden har blitt så utbredt at vår evne til å lese dypt går helt tapt. Da blir det vanskeligere å fordøye tekster mer kompliserte enn pushvarsler og statusoppdateringer i sosiale medier. Og slike enkle tekster kan ikke hjelpe oss å forstå den komplekse verden vi lever i.
Evnen til å sette kunnskap i sammenheng er en styrke ved trykte bøker. Der sorteres informasjonen på en naturlig måte, tematisk eller kronologisk. Alle lærere vet at vi lærer ved å relatere ting til hverandre. Men på mange digitale læringsplattformer klikker elevene rundt blant faktabokser som gir informasjon, men ikke kontekst.
Klikkingen kan fremstå kreativ og interaktiv, men læring består ikke av isolerte biter med informasjon, men av evnen til å se sammenheng.
Digitaliseringen fortrenger også øvelser med papir og blyant. Det er riktignok mindre vanlig å skrive for hånd i dag når mange bruker datamaskiner og telefoner. Men spesielt på skolen er papir og blyant viktig. Ikke bare fordi evnen til å skrive leselig fortsatt er en viktig ferdighet, men også fordi, som blant annet professor Audrey van der Meer ved NTNU har vist: Vi lærer bedre når hele kroppen deltar i øvelsen.
Digitalisering er den største kunnskapsrevolusjonen siden Gutenberg lanserte sin trykkpresse for 500 år siden. Det er åpenbart at den endrer samfunnet vårt, men hvordan er noe vi alle trenger å snakke om.
Noen ganger er det naturlig at ny teknologi erstatter gammel, fordi den er bedre på alle måter. Da trykkeriet kom, sluttet håndskrevne bøker snart å eksistere, og bilen fortrengte hest og kjerre.
Men forholdet mellom trykte og digitale tekster er annerledes. Det er ting som digital teknologi er bedre på, som å gjøre materiell raskt tilgjengelig for oss. Men den nye teknologien er ikke bedre på alt. Trykte bøker favoriserer en konsentrert lesing som betyr at vi både forstår og husker det vi har lest.
Ettersom dette er sentralt i skolen, hvor elevene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper og evnen til å lese og skrive, er trykte bøker avgjørende her.
At skolen leverer bøker, er også viktig for at den skal oppfylle sitt kompenserende oppdrag. Skjermer finnes i alle hjem, men store bokhyller er mer vanlig i akademiske hjem og i den kulturelle middelklassen. Dersom skolen ikke gir elevene bøker, risikerer noen elever å forbli uten.
I Sverige snudde debatten om skjermer i 2023. I dag understreker politikere, forskere og kulturarbeidere viktigheten av å hegne om trykte bøker – ikke minst i skolen. Også i Norge kritiserer stadig flere en ensidig digitalisering. Politikere og rektorer gjør klokt i å lytte og handle. I siste PISA-undersøkelse er norske elever dårligst i Skandinavia i matematikk, lesing og naturfag, og resultatene har forverret seg over mange år.
Men til sist står større verdier enn skoleresultater på spill. Den trykte boken har vært sentral i konstruksjonen av vår moderne sivilisasjon, med demokrati, velstand og utdanning. Å kvitte seg med bøkene er som å fjerne hjørnesteinen fra et høyt tårn: Hele byggverket rister, og hvis det går riktig galt, kan det kollapse helt.
Originalt publisert i Bergens Tidende, 13.02.24. Kan leses her.
