I juni sendte Helsedirektoratet ut en ny retningslinje for behandling av kjønnsinkongruens. Kjønnsinkongruens er mangel på samsvar mellom det kjønn kjønnsorganene tilsier og ens egen oppfatning av hvilket kjønn man har.
Når det skal lages nye retningslinjer på et område med svakt kunnskapsgrunnlag og med store ideologiske uenigheter om hva kjønn er og hva kjønn betyr, bør politikerne være spesielt oppmerksomme.
Et kraftig varsku kom like etter at vedtaket ble fattet. I en sjeldent krass kronikk gikk Folkehelseinstituttet, med fagpersoner og direktør ut i Aftenposten. At et offentlig organ fremmer så alvorlig kritikk mot et direktorat på basis av allerede fastsatt politikk er så unikt at jeg aldri kan huske å ha opplevd noe liknende. Her er et par sitater:
«Flere av anbefalingene strider mot bestemmelser i helselovgivningen og mot Helsedirektoratets generelle anbefalinger for hvordan behandling skal utføres.»
«Retningslinjen sikrer ikke forsvarlig utredning og gir uklare signaler om hvem som skal ha behandlingsansvar. Det er også uklart hvordan beslutninger skal tas for barn og unge under 18 år.»
Tidsskriftet Minerva har nå gjort et dypdykk i prosessen. Det er verdt å lese, og gir grunn til bekymring. En av de anonyme kildene sier følgende: «Det var et politisk bestillingsverk.»
Det er viktig å sikre et godt behandlingstilbud til personer som opplever at de har en annen kjønnsidentitet enn kjønnet de er født med. Behandling kan innebære irreversible inngrep i unge menneskers kropper. Da kreves det grundig faglig arbeid når behandlingstilbudet skal utformes. Det er helseministerens ansvar. Dette er ikke betryggende, for å si det forsiktig.
