Hvem er de neste?

Hvem er de neste?

I dag, på den internasjonale holocaustdagen, bør vi spørre oss om vi virkelig tror at vi er den første generasjonen i historien som ikke godtar at grupper undertrykkes.

I dag er den internasjonale Holocaustdagen. Minnedagen er til for, ja nettopp å minnes. For at vi ikke skal glemme. Og hvorfor skal vi minnes? Av respekt for de lidende, og for at det ikke skal skje igjen.

Men er det at vi husker, tilstrekkelig for at det ikke skal skje igjen? Nei, for historien gjentar seg aldri. Neste folkemord vil være annerledes. Så annerledes at vi tenker at det ikke kan sammenliknes. Om det skulle skje igjen, kan det være at vi ikke vil oppdage det, ikke uten at vi begynner å tenke etter, stiller kritiske spørsmål til hverandre, og fører en levende diskusjon.

Så hva må vi diskutere i dag, for å unngå at det skal skje igjen?

For det første kan vi merke oss at Holocaust ikke er nazistenes folkemord på jødene under andre verdenskrig. Det er «betegnelse på nazistenes folkemord før og under andre verdenskrig.» (Store Norske Leksikon). Med andre ord: Det startet ikke med noen voldsomme grusomheter som burde få verden til rope ut i protest. Det startet i mindre skala, med små skritt som gradvis ledet inn i katastrofen. 

Store Norske Leksikon beskriver også veien fram til folkemordet. Her omtales det som en «gradvis prosess». Her beskrives diskriminering av jødene fra Hitlers maktovertakelse i 1933 og fram til krigsutbruddet i 1939. Samtidig vet vi at det også hadde vært utbredte negative forestillinger om jøder, ikke bare i Tyskland, men i mange land og samfunn i lange tider, også i Norge.

Denne gradvise prosessen, og de negative oppfatningene av jøder og andre grupper som ble rammet av nazistenes dødsleire, er en nøkkel til å forstå hvordan tragedien var mulig.

Dermed er det andre spørsmålet vi bør stille oss i dag: Hvem kan bli de neste? Enten vi snakker om folkemord eller andre former for historiske overgrep. For siden alarmklokkene ikke ringte verken i 1920-årene eller i 30-årene etter hvert som dette utviklet seg, da er det mulig å sove veldig lenge under en slik «gradvis prosess». 

For også i dag, preges vi av forutinntatte holdninger og oppfatninger av andre grupper enn oss selv. Kanskje er det jøder, romfolk, homofile, muslimer, russere, somaliere, syke, gamle, mennesker med funksjonsnedsettelse, mennesker med Downs syndrom? Når utvikler det seg forestillinger og holdninger som gjør at vi slutter å legge merke til de små krenkelsene som gradvis blir større?

I dag er vi våkne og vi godtar ikke at grupper undertrykkes i vårt moderne samfunn, tenker vi gjerne. Men da er vi i tilfelle den første generasjonen i verdenshistorien som har klart det. Hvor sannsynlig er det?

Personbilde Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke var faglig leder i Skaperkraft fra 2017-2023. Håbrekke har lang politisk erfaring, blant annet som politisk rådgiver og statssekretær i Olje- og energidepartementet fra 2001–2004 og som statssekretær …

Anbefalte artikler

Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Digitalisering har erstattet lærebøker, papir og blyant. Men i dag øker skepsisen.
Av Joel Samuel Halldorf
Publisert 16. februar 2024
Del innhold