Nå må menigheter (og andre) lage suppe

Matsentralen i Oslo meldte denne uken at de går tom for mat. Køene blir stadig lengre og nå trenger de hjelp til å hjelpe. Politisk er det en fadese. Hvordan klarte vi å komme hit? Er det ikke politikkens hovedoppgave å sørge for at de som trenger det mest, får den nødvendig hjelp? 

For samfunnet er det en test på hva som bor i oss. Det er kanskje vel fargerike og dramatiske ord for noens smak. Men historiene er så mange. Som hun ene alenemoren i mitt nettverk som står opp midt på natten for å støvsuge og vaske klær, alt for å redusere strømregningen. Eller alle de som nå står i kø for å få gratis mat. 

Alle landets byer er velsignet med oppegående og ressurssterke menigheter. Nå gjelder det å være våken. Om man en stund har lurt på hva som er byens behov, så har de ikke vært mer synlige enn de er nå. Nå er deres tid kommet til å vise troens budskap i praksis. 

Men dette gjelder også bedrifter som går med overskudd i disse dager. Eller oss enkeltpersoner som har folk i våre nettverk.

Filip Rygg er daglig leder i Skaperkaft.