Kan svakere sivilsamfunn og mer ytringsfrihet kombineres?

Kan politikerne overstyre idretten og trossamfunnene uten å svekke ytringsfriheten?

For to uker siden ble rapporten fra Ytringsfrihetskommisjonen overlevert til kulturministeren. Det er 20 år siden forrige gang Norge hadde en tilsvarende kommisjon. Sosiale medier har siden da revolusjonert samfunnsdebatten. Vi trenger en ny rapport og en ny debatt.

Jeg anbefaler alle å ta en kikk på rapporten. Om du ikke leser hele kan du lese enkeltkapitler eller deler som du synes er særlig interessante.

Et lite avsnitt i innledningen fanget min interesse:

«Mer straff og flere forbud er ikke løsningen på utfordringene i ytringsrommet. Et sterkt og mangfoldig sivilsamfunn og et fornuftig regulert ytringsrom er fortsatt den beste garantien for en solid reell ytringsfrihet.»

Kommisjonen slår altså fast at et sterkt og mangfoldig sivilsamfunn er den beste garantien for ytringsfrihet. Kommisjonen svarer verken på om vi har et sterkt og mangfoldig sivilsamfunn eller foreslår tiltak for å styrke det. Det kan man forstå siden det lå i mandatet.

Men hvordan står det til med sivilsamfunnet?

(En liten begrepsavklaring. Sivilsamfunnet defineres litt ulikt. De fleste bruker begrepet om organisert samfunnsliv som ikke er en del av det offentlige, mye av det som omtales som tredje sektor. Ofte tenker man da at næringsliv og familien ligger utenfor begrepet. Wikipedia sier det slik: «Sivilsamfunnet er i nyere tid betegnelsen på autonome grupper og assosiasjoner; en privat sfære som er uavhengig av offentlig autoritet».)

Jeg skal ikke gi alle svarene på sivilsamfunnets tilstand her, men la meg starte med noen av de første momentene jeg kan komme på:

  • Idretten, sammen med kirken vår største folkebevegelse, er de seneste årene nærmest satt under administrasjon fra kulturministere av ulik farge. Linda Helleland fra Høyre krevde at idrettsforbundet offentliggjorde reiseregningene sine. Abid Raja fra Venstre kommanderer idrettsbevegelsen til å lage handlingsplaner mot rasisme. Gode intensjoner i begge initiativer, men de snakker som om det å være kulturminister er å være idrettens øverste leder. Dermed fester staten grepet om en av de store uavhengige folkebevegelsene i landet.
  • Det er en trend at trossamfunn skal rapportere mer, kontrolleres og styres sterkere. Regjeringen varsler også i Hurdalsplattformen at bare trossamfunn som har kjønnskvotering og demokratiske valg skal kunne få statsstøtte.
  • Frivilligheten omtales stadig oftere som et verktøy i den politiske verktøykassa for å løse statens problemer og oppfylle politikernes ambisjoner.
  • Vi har for mange private barnehager ifølge kunnskapsminister Tonje Brenna. Uavhengig av om disse barnehagene er ideelle eller drives som næringsvirksomhet, det bør bli færre private. Brenna vil at kommunene skal eie og drive en større andel av barnhagene.
  • Det er for mange ideelle friskoler, mener den samme ministeren og strammer inn lovverket for både friskoler og private barnehager.

Jeg er enig med Ytringsfrihetskommisjonen. Et sterkt og mangfoldig sivilsamfunn er den beste garantien for ytringsfrihet. Men kanskje er det viktigste spørsmålet det som kommisjonen ikke har stilt: Er vi i ferd med å svekke fundamentet for ytringsfriheten ved å gradvis svekke sivilsamfunnet?

Personbilde Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke var faglig leder i Skaperkraft fra 2017-2023. Håbrekke har lang politisk erfaring, blant annet som politisk rådgiver og statssekretær i Olje- og energidepartementet fra 2001–2004 og som statssekretær …

Anbefalte artikler

Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Digitalisering har erstattet lærebøker, papir og blyant. Men i dag øker skepsisen.
Av Joel Samuel Halldorf
Publisert 16. februar 2024
Del innhold