«Utdanningssystemet kan ikke bare vokse i alle retninger. Det er et behov for å prioritere utdanninger som er etterspurt fra både studentene og arbeidslivet, og som gir kompetanse som er nødvendig for Norge». Det sa forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe for to dager siden. Han kunngjorde da at regjeringen skal gjennomføre en stor kartlegging av kompetansebehovet i framtidens arbeidsliv og legge den fram for Stortinget.
Men hvorfor har vi skole? Som en av de viktigste samfunnsinstitusjonene er det lett å ta innholdet for gitt
I 1809 fikk det daværende prøyssiske riket nye retningslinjer for eksaminering av sine embetsmenn.
Kunnskapsministeren het Wilhelm von Humboldt. Humboldt var mer enn politiker. Han var jurist og filosof og ble en tenker som satte spor etter seg. For han holdt det ikke å revidere og justere gamle retningslinjer. Han satte en ny standard.*
Fakta og detaljkunnskaper var ikke det viktigste, i følge Humboldt.
Man kan være en god økonom uten å ha masse statistikk i hodet. En god diplomat kan også ha en viss uvitenhet i historie, slo Humboldt fast.
Et hovedmoment som embetsmennene skulle testes på var kunnskaper i «den delen av den praktiske filosofien som ligger til grunn for selve lovgivningen ved at den klargjør menneskehetens formål – og som fører til ideene som oppsummerer menneskets strev, tro og oppfatninger i en enhet».
Disse var heller ikke enkle å måle etter enkle tommelfingerregler, mente Humboldt. Det viktigste var hvilke forestillinger embetsmannen hadde om menneskeheten. Dette konkretiserte han blant annet i kandidatenes respekt for de lavere klasser i samfunnet.
Humboldt satte dype spor og ble en av flere ledende premissleverandører for tenkning om utdanning i den vestlige verden.
Det vil være urettferdig overfor Borten Moe å sette Humboldts kriterier i kontrast mot hans erklæring om norsk høyere utdanning. Ikke minst fordi vi har en formålsparagraf og et nytt læreplanverk for grunnskole og videregående som et stykke på vei fanger opp noe av det Humboldt er opptatt av.
Det er uansett verdt å minne om at skolen kan ha svært ulike formål: Vi kan bygge skolen på kunnskap som har verdi for økonomi og arbeidsliv, på det som tjener og bygger demokrati og på det som har verdi for den enkeltes utvikling.
Vi bør igjen og igjen utfordre oss selv på hva vi vil når vi kjører nesten alle barn og unge gjennom 13 års grunnutdanning. Det er et enormt mektig redskap. Vi fyller også høyere utdanning med innhold som sier noe om hvilke verdier og ideer vi mener er viktigst.
Og hva er viktigst? Jeg lar denne refleksjonen henge en fredags ettermiddag. En ting er sikker: I den tiden vi lever i, trenger vi å ha flere tanker i hodet på en gang.
* Kilde: «Den moderne verdens idéhistorie – i skyggen av fremtiden». Sven-Erik Liedman.
