Hva sier vi til den amerikanske startupen i Silicon Valley når de foreslår å ta alle våre trafikkdata og alle dine bevegelser, for å effektivisere trafikkflyten slik at klimagassutslippene minimeres, køene forsvinner og behovet for nye veier reduseres?
Mengden data om hva som skjer og har skjedd vokser i et forrykende tempo. Og data er blitt mer verdt enn alle andre råvarer.
I boken “Staten og dataen” (gitt ut på Frekk Forlag) av Silvija Seres, presenteres 12 teknologiske endringer som ifølge forfatteren representerer et potensial for endring tilsvarende det som skjedde da man oppfant boktrykkerkunsten. Det handler for eksempel om kunstig intelligens, robotisering, digital medisin og VR.
Seres er en av landets fremste teknologer og har også i boken med en rekke bekymringer som hun mener norske folkevalgte bør ta innover seg. Som hun skriver i forordet “Teknologi er en fantastisk tjener, men en dårlig herre”.
Hun mener vi er for lite våkne i en tid hvor mye endrer seg veldig raskt. Vi har ikke stilt de store spørsmålene om hvem som skal eie dataene eller hvilke regler som skal gjelde. I følge Seres kan dette true alt fra den norske velferdsstaten og din økonomi, til vår identitet og kultur.
Teknologer i land langt borte kan med riktig sortering av våre data, designe løsninger for mange svært kompliserte utfordringer, sånn som trafikkflyt. Men vil vi at gründere i USA skal sitte med detaljerte data om våre bevegelser? Hvordan vil dette utfordre personvernet? Hva slags trygghet har vi for at ikke informasjonen vil bli misbrukt?
I “Staten og dataen” gjøres det et tilsvarende poeng om helsedata. I Norge har vi en ganske annerledes tilnærming til helse og offentlig finansiering enn for eksempel USA, hvor forsikringer og private avtaler er veldig viktige ved sykdom. Men hva om de viktigste helsedataene i Norge etterhvert eies og lagres av store private aktører? Kan vi få til et samarbeid basert på den norske modellen, eller beveger vi oss inn i en fremtid hvor vi ødelegger vår modell bygget på fellesskap og offentlig finansiering?
Mens kineserne har valgt et system hvor staten bruker data om sine borgere til å kontrollere, velger andre land en løsning hvor næringslivet får fritt spillerom. Vi kan håpe på en mer gylden mellomvei, men den lager ikke seg selv.
Takk til Michael Dziedzic på Unsplash for fremhevet bilde.
