Bør faktasjekkere få Nobels Fredspris?

Sannheten er krigens første offer, sies det ofte. Nå er faktasjekkerne nominert til Nobels Fredspris.

Trine Skei Grande har nominert The International Fact-Checking Networktil Nobels Fredspris. 

Hva har faktasjekking og sannhet med fred å gjøre? Mer enn man kanskje skulle tro.

Konflikter oppstår ofte som følge av uenighet om realiteten. Mange husker kanskje USAs forsøk på å dokumentere at Saddams Hussein, Iraks daværende president, hadde et program for å utvikle atomvåpen. Det endte med krig. USAs daværende utenriksminister Colin Powell har senere beklaget talen han holdt i FNs sikkerhetsråd der han la frem dokumentasjon og han har også kalt talen en skamplett på rullebladet sitt.

For å vinne en krig må man også finne fortellingen om hva den handler om. Og da taper ofte sannheten. Da Russland for andre gang gikk til militært angrep i den russiske republikken Tsjetsjenia hadde de lært en viktig lekse. Den første tsjetsjenske krigen var i 94-96. Da rapporterte journalister til hele verden om voldsomme krigshandlinger og om lidelsene som fulgte med, som ble en stor belastning for russiske myndigheter og for støtten til krigen.

Ved årtusenskiftet gikk Russland igjen inn med militære styrker i Tsjetsjenia. I boken «Fra Lenin til Putin» beskriver Odd Gunnar Skagestad hvordan Russland, nå med Vladimir Putin ved roret, hadde lært av den første krigen og hvordan de denne gangen sørget for at journalistene måtte rømme landet. Slik fikk russiske militære herje med langt færre bilder i internasjonale medier og brysomme rapporter om menneskerettighetsbrudd. Dermed ble det også lettere å få støtte internt i Russland.

«Avgjørende for Vladimir Putins videre karriere var imidlertid at han vant informasjons- og propagandakrigen – både utad overfor omverdenen og innad overfor den hjemlige opinion.»(..) «Makten til å bestemme hva Tsjetsjenia-konflikten handlet om, makten til å definere hva som var sant og hva som var usant, hva som var riktig og hva som var galt.»

Det er også godt dokumentert at russiske aktører forsøker å destabilisere vestlige demokratier med spredning av falske nyheter. Mye tyder på at det er russiske myndigheter som står bak. Internasjonale relasjoner er ofte et spørsmål om tillit. Kan vi stole på informasjonen vi får fra Russland? Hva er Kinas egentlige agenda med sin økonomiske ekspansjon i andre deler av verden? Kan vi stole på hverandre?

Det vil helt sikkert være mange gode kandidater til Nobels Fredspris i 2021. Jeg vil ikke utrope en favoritt. Men at å arbeide for sannhet bidrar til fred, det er det ingen tvil om.

Øyvind Håbrekke, faglig leder

Les mer om Skaperkrafts prosjekt Sannhet 2.0.

Personbilde Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke var faglig leder i Skaperkraft fra 2017-2023. Håbrekke har lang politisk erfaring, blant annet som politisk rådgiver og statssekretær i Olje- og energidepartementet fra 2001–2004 og som statssekretær …

Anbefalte artikler

Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Digitalisering har erstattet lærebøker, papir og blyant. Men i dag øker skepsisen.
Av Joel Samuel Halldorf
Publisert 16. februar 2024
Del innhold