Jubileer – felleskapsbygging eller usunn nasjonalisme?

Forskningsminister Iselin Nybø har nå en sjelden mulighet til å legge grunnlag for viktige samtaler om store spørsmål, i tid hvor vi trenger nettopp det.
10. Mai 2019

Faglig leder Øyvind Håbrekke, rådgiver Bjørn Are Davidsen. Tankesmien Skaperkraft.

Nasjonale jubileer kan brukes og misbrukes. Nå kan vi selv bestemme hvordan vi vil gripe muligheten.

I Europa ser vi hvordan nasjonalistiske stemninger og populistiske bevegelser endrer det politiske landskapet og skaper usikkerhet om demokratiske verdier og etablerte samarbeidsarenaer. Også andre strømninger bidrar til økt polarisering. For få år siden snakket vi mest om ytringsfrihet og demokrati i festtaler og på nasjonaldagen. Nå utfordres vi på slike sentrale verdier ukentlig, fordi vindene blåser i retninger vi for få år siden ikke hadde trodd.

Identitet seiler opp som ett av de store spørsmål i vår tid. Hva er det som binder oss sammen som folk og nasjon?

Samtidig går vi inn i et tiår der vi skal feire historiske begivenheter som bidro til å definere Norge som nasjon, og ga premisser for vår rettsutvikling, vår kultur og våre verdier.

I 2024 er det 1000-årsjubileum for kristenretten på Moster. Samme år markeres 750-årsjubileum for landsloven. Før dette er det tusenårsmarkering for møtet mellom Olav Haraldsson og Gudbrand Dale i 2021, og for Eidsivatinget i 2022. Disse begivenhetene er viktige milepæler i forberedelsene til tusenårsjubileet i 2030. Slaget på Stiklestad i 1030 regnes som avgjørende for utviklingen av Norge som nasjon, ikke minst fordi kristendommen befestet sin posisjon. Stortinget har omtalt markeringen i 2030 som nasjonaljubileum, ettersom disse begivenhetene også ble sentrale for forståelsen av Norge som enhetlig nasjon.

Olaf Aagedal har forsket på nasjonale jubileer og påpekte nylig (Vårt Land 30. mars) at hver generasjon bruker jubileer til det de til enhver tid dominerende krefter har interesse av. Ved jubileene vi nå står foran vil det legges premisser for «den store fortellingen» om Norge. De vil bidra til å forme vår identitet og forståelsen av hvem vi er som folk og nasjon.

Hvem skriver historien og hvem former fortellingen om Norge og hvem vi er som folk og nasjon?

Hvem setter dagsorden for et tiår med jubileer som kulminerer i nasjonaljubileet i 2030?

Skaperkraft inviterer nå til seminaret «Kan vi feire nasjonen i nasjonalismens tid?» nettopp for å se nærmere på noen av spørsmålene som vil utfordre oss ved nasjonale og regionale jubileer i årene fremover.

Det er interessant at nettopp i det vi går inn i «jubileenes tiår», har regjeringen løftet frem «Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden» som ett av satsingsområdene i langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. Stortinget har nylig gitt sin tilslutning til planen.

Stiklestad Nasjonale Kultursenter har pekt på muligheten for et flerfaglig forskningsprogram på grunnlag av de kommende jubileene.

I 2010 ga Kunnskapsdepartementet Norges Forskningsråd i oppdrag å sette i gang en

fireårig forskningssatsning innenfor en ramme av inntil 40 mill. kroner i forbindelse med

grunnlovsjubileet 2014. Forskningssatsningen skulle bidra til å belyse viktige problemstillinger knyttet til konstitusjonen og folkestyret. Dette førte til en styrking av de rettshistoriske miljøene og til et tettere samarbeid mellom disse og historikermiljøene, både i Norge og i Norden.

Landslovjubileet i 2024 har sitt eget forsknings- og formidlingsprosjekt som allerede har pågått i flere år.

Det er lenge til 2030. Men skal vi forske, utvikle kunnskap, og ikke minst formidle og forankre kunnskap, er det kort tid. Innsikt i historien og samtiden bør være grunnlag for refleksjon og offentlig samtale før et nasjonaljubileum.

Forskningsministeren har nå en mulighet. Men initiativer kan også komme fra relevante forskningsmiljøer som ønsker å posisjonere seg når langtidsplanen nå er fastlagt.

«Den som behersker fortiden, behersker fremtiden, og den som behersker nutiden, behersker fortiden», heter det i George Orwells «1984».

Mye vil forandres frem til 2030. På samme måte som vi de siste 11 år har opplevd terror på norsk jord, finanskrise og migrasjonskrise, og vi har sett populismens potensiale og hvordan et presidentvalg i USA kan utfordre den internasjonale orden.

Vi har liten kontroll over begivenhetene som vil prege vårt demokrati og vår kultur frem mot 2030. Det vi selv kan avgjøre, er hvilke initiativer vi tar for å legge grunnlaget for jubileer og de store fortellingene som formes. Da er kunnskap et godt sted å starte.

Del
Bjørn Are Davidsen er sivilingeniør og skribent tilknyttet tankesmien Skaperkraft.
Mer fra samme forfatter

Snart kommer nye lærebøker. Lukes mytene endelig ut?

Fordommer har stor makt. Noen ganger preger de lærebøkene også.

Publisert: Aftenposten, Bjørn Are Davidsen
- 23. Oktober 2019

Flasketuten peker på Europas kirker

Hvordan bør Europas ledere svare når populistiske partier vil stenge grensene for flyktninger og hevder...

Publisert: Vårt Land, Øyvind Håbrekke
- 23. Oktober 2019

Tusen år uten betydning?

Hvordan skal vi feire utviklingen av tusen år gamle hendelser som ble avgjørende for Norge som nasjon?...

Publisert: Bjørn Are Davidsen
- 27. Juni 2019

Vil du elske deg selv til døden, og din neste så lenge følelsene varer?

Følelser kan gå over, skriver Sanna Sarromaa og foreslår å endre Kirkens vigselsrituale. Men kjærlighet...

Publisert: VG, Øyvind Håbrekke
- 19. Juni 2019

KrFs hovedrett

KrF er som restauranten som bare selger kjøttkaker. Det gir store muligheter.

Publisert: VG, Øyvind Håbrekke
- 27. April 2019
Powered by Cornerstone