Kloden er ikke lenger stor og ukjent. Alt er blitt nært. Alt er blitt relevant. Det som skjer i Wuhan den ene dagen, skjer hos oss den andre. Protester I USA på torsdag, blir til protester i Berlin, Oslo og Sydney på fredag. I stor grad handler dette om digitalisering og mobilitet. Og selv om vi har fått det med oss, har vi neppe tatt det innover oss.
Veldig mye skjer tett på oss uten at det fattes politiske vedtak. Det var ikke Oslo kommune som inviterte sparkesyklene til byen, det skjedde i en rekke europeiske byer samtidig.
Mikromobilitet er en internasjonal megatrend som vil endre byutviklingen over hele verden samtidig.
Det betyr ikke at lokalpolitikken er død. Trender kan forsterkes og de kan dempes. Og på mange områder gjelder fortsatt sitatet om at «alt henger sammen med alt». Særlig er dette sant i klimapolitikken hvor det store bildet består av en mengde puslebiter som alle må bli grønnere. Men på mange områder vil ikke lokale eller nasjonale vedtak bety så mye.
Det er for eksempel ikke eiendomsskatt, parkeringsdekning eller bompenger som gjør at mange sentrumsbutikker sliter. Selvsagt kan det være med og forsterke, men butikker går konkurs over hele verden.
Netthandel betyr mer for butikkutviklingen enn all verdens trafikkreguleringer. Tilsvarende er det heller ikke en handlingsplan mot rasisme som blir vendepunktet, men den kan være med å forsterke effekten av de mange demonstrasjonene som ble utløst av politivolden i USA.
Pandemien som fortsatt pågår, er nådeløs og rammer særlig fattige. For selv om vi ikke kan vedta forbud mot pandemier, kan vi sikre at fattige land får vaksinene samtidig med de rike landene. Vi kan også sørge for at de som står uten arbeid i Norge, har gode rettigheter. Og vi kan gjennom politikken øke beredskapen for fremtidige virusutbrudd.
Trendene er kraftfulle og mange endringer går over hele kloden på langt kortere tid enn varigheten av et kommunestyremøte. Men politikken og demokratiet er fortsatt viktig.
