Selv om vi fortsatt ikke vet alt om bakgrunnen for terrordrapene natt til lørdag, var noen raskt ute. Stortingspresident Masud Gharahkhani avviste at de har noe med religion å gjøre. Antagelig tenker han normativt, at de ikke BØR ha noe med det å gjøre.
Ola Svenneby som leder Unge Høyres Landsforbund, er uenig: «Å hevde at terrorangrep ikke kan være inspirert av religion er direkte feil», «spekulativt» og «tullprat». Skribenten Jan-Erik Smilden ser en klar trussel mot det liberale demokratiet fra muslimske og kristne ekstremister, samt ultraekstremister på høyre og venstresiden, i et «samrøre av hat og fobier».
Ja, slike handlinger har en årsak, men vi lærer lite og stempler mange av å gi noe så udefinert som «religion» skylden. Det er derfor ingen finner på å gi politikk skylden for høyrerekstrem terror.
For heller ikke religion er entydig. Buddhister i Tibet oppfatter ikke verden som bedehusfolk i Tysvær. Man ser sjelden likt på nestekjærlighet, teologi, ansvar, lov og rett, skam-ære, tilgivelse og så videre.
Men nettopp fordi religion er så viktig i historien, har mange ryggmargsreflekser religiøse røtter. Paradoksalt nok også i dagens kampsaker, selv når de brukes mot «religion». For hvorfor har vi så sterke følelser om likeverd og menneskerettigheter, så mye protest mot rasisme og forskjellsbehandling, «fobier» og fattigdom, hvis alt som finnes egentlig kun er fysikk?
Slik en historiker som Tom Holland understreker, var antikken og den norrøne verden nådeløs. Ære, makt og rikdom sto høyest. Dette kolliderte med det sentrale i kristen tro, juleevangeliet og Jesus på korset. Den allmektige Gud ble ikke bare født på jorden, fattig og hjelpeløs, men døde blant forbrytere.
Vante forestillinger ble snudd på hodet. Svake skulle ikke lenger foraktes. Offeret for andres ugjerninger kunne bli helgen. Sammen med andre forhold førte dette ifølge psykologen Joseph Henrich til at vesten ble rarest i verden, The WEIRDest People in the World. Vi ble utdannede, individualister, velstående og demokratiske. Ikke minst fordi kirken underminerte klansamfunn ved å forby polygami og nekte ekteskap mellom nære slektninger helt opp til firmenninger.
Prosessen tok tid. Kirken selv kunne kjempe imot nye tanker. Det manglet ikke konflikter og tilbakeslag, krig og totalitære ideologier. Men verdisystemet ble langsomt forvandlet hos stadig flere.
I stedet for mindre religion eller mindre politikk, trenger vi mer refleksjon om våre røtter.