Nå må sosialhjelpen dobles

Nå må sosialhjelpen dobles

Glem fergefri E39, nye fylker og studieplasser i Nesna. Nå er fattigdomsbekjempelse viktigst.

Når matkøene vokser samtidig som rikingene sitter på flyet til Sveits, kan det virke som om vi i Norge er blitt bedre på å bekjempe rikdom enn fattigdom. Det er naturligvis en kraftig forenkling, for det store bildet er jo at Norge er et land med relativt små forskjeller.

Og selv om skattelistene viser at det er noen få med enorme inntekter, er ikke dette noe i mot hva vi finner i mange andre land.

Men det er noe galt nå. Det er noe som ikke er sånn som det pleier å være her til lands. Vi pleier ikke å ha voksende matkøer. Vi pleier ikke å ha husholdninger i økonomisk ruin på grunn av strømprisene.

Politisk ledelse har sagt at det nå gjelder å ikke bruke for mye penger. Skattene skal økes, men de som trenger det mest skal ikke få noe særlig mer.

I Nytt på nytt for noen uker siden sier programleder Bård Tufte Johansen sarkastisk: «mette barn er dårlig for inflasjonen». Vitsen har vært brukt i mange former de siste ukene, også da bistandsbudsjettet ble diskutert på Dagsnytt 18, og en representant mente vi ikke kunne gi mer til verdens fattige av hensyn til økonomien. Ikke bare er det faglig helt latterlig, men er vi virkelig der at noen heller skal sulte?

Norge kan om vi vil. Vi har enorme inntekter til staten, og vi har også enorme utgifter. Sånn som studieplasser i Nessna, hvor studentene ikke vil gå. Eller sånn som at vi vil sette verdensrekord i bro over Biørnafjorden på E39 utenfor Bergen. Eller hva med denne voldsomme iveren til å bruke hundrevis av millioner på å reversere fylkesgrenser.

Er det virkelig ikke rom til å løfte de 100.000 i Norge som går på sosialhjelp, over fattigdomsgrensen? Hvor vanskelig kan det være?

Statens veiledende sats for sosialhjelp er 6.650 kroner i måneden for enslige. Dette skal dekke utgifter til livsopphold som mat, transport, medisiner, telefon og internett. Ville du klart det? Forbruksforskningsinstituttet SIFO har laget et såkalt referansebudsjett, hvor de mener at en enslig person trenger 11.000 kroner for å ha nok til et vanlig forbruk.

Hvorfor vedtar ikke våre folkevalgte å øke satsene til minst 11.000 kroner?

Personbilde Filip Rygg

Filip Rygg

Filip Rygg har tidligere hatt flere roller i Skaperkraft. Han har vært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Rygg har i to …

Anbefalte artikler

Skal vi forstå betydningen av kristningen, må vi se på store linjer og viktige brudd, uten svartmaling eller glansbilder. Vi trenger ikke støtte alle idealer, romantisere forholdene eller tro at
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 14. august 2024
Endringene som kom med Kristenretten for 1000 år siden, var ikke småtteri. I et samfunn hvor kanskje to av ti var treller, ble det et krav og ideal å frigi
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 27. juni 2024
Del innhold