«Men hvis jeg sier hva jeg tenker her kan jeg bli tatt til inntekt for..»
Har du tenkt den tanken?
Synes du smitteverntiltakene i kommunen din går for langt, men holder munn av frykt for at koronafornektere, vaksinemotstandere og konspirasjonsteoretikere skal like innlegget? Og tenk om de deler det også??
Synes du bensinavgiftene er for høye, men lar være å si det fordi du ikke vil havne i bås med populistene som er mot alle klimatiltak?
For ikke å snakke om abort… Har du lyst til å skrive om forslagene om utvidelse av abortloven, men ønsker ikke å bli oppfattet som en «mørkemann»?
Så kunne vi kanskje nevnt debatten om kjønn og enda noen flere tema.
Det er et utall viktige innlegg i sosiale medier, og tusenvis av gode avisinnlegg som aldri ble skrevet på grunn av frykten for å bli satt i bås.
Grunnen til denne frykten er polarisering. Mange viktige offentlige diskusjoner blir polarisert. Av og til må vi forenkle, for å skille ulike posisjoner. Men det er alltid grader av polarisering, og et av de verste eksemplene nå er USA. De har to partier der de ledende stemmene har beveget seg stadig lenger fra hverandre og der det i flere viktige spørsmål nesten er blitt umulig å ytre seg nyansert. Vi kan nevne både Donald Trump og «wokekultur» som eksempler.
Slik vil vi ikke ha det. Da er det kanskje best at jeg ligger litt lavt?
Nei, tvert i mot. Den viktigste medisinen mot et polarisert samfunn er at du bruker stemmen din. Du som ikke er rasist, eller ikke vaksinemotstander. Du må dele det du tenker.
Jo færre fornuftige og tenkende mennesker som tar ordet, jo mer av plassen overlates til de harde og uforsonlige stemmene.
En viktig grunn til at en del slutter opp om ytterliggående posisjoner, er at de opplever at ingen andre setter ord på deres bekymring. Og da er det bare disse stemmene de kan heie på.
Her et par tips om du kvier deg for å si det du mener.
Unn deg å fremføre flere tanker på én gang. Ikke la øyeblikkets opphisselse og irritasjon styre hva du skriver. Da blir du fort ensidig. Få frem dine egne verdier og ditt eget ståsted.
Det velkjente uttrykket «på den ene siden.., men på den andre siden..» er ikke en utbrukt klisje, det er et tegn på klokskap. Skal du kritisere smitteverntiltakene men ikke ønsker å bli oppfattet som usolidarisk eller som «koronafornekter», da går det an samtidig å si noe om ditt mer generelle syn på pandemien og smittevern.
For det finnes både rasisme, fremmedfiendtlighet, fordommer, konspirasjonsteorier og forakt for utsatte grupper. Det må bekjempes. Da er det viktig å ta avstand. Og det er viktig å føre et språk som ikke bygger opp under slike holdninger.
Demokratiet krever diskusjon. Ytringsfriheten er som stien i skogen. Den gror igjen hvis den ikke brukes. Du mener noe. Livet er for kort til at du ikke skal dele det med oss andre. Vi trenger å høre tankene dine.
Og om noen vil sette deg i bås, så ikke la det stoppe deg. Vi vil ikke la de enøyde, sinte stemmene vinne.
Noe av det viktigste jeg har lært i livet, er at den ene siden sjelden har rett i alt.
