Meg mot algoritmene

Meg mot algoritmene

I følge sosiale medier deler alle mine venner min bekymring for ekkokamre og polarisering i USA. Burde det ringe en bjelle?

Algoritmene gjør informasjonsjungelen lettere å navigere i. Men de fremstiller også virkeligheten som mer spennende, pyntelig, og lik mitt verdensbilde enn den faktisk er. Kanskje er det på tide å skru på gråtonene.

Rasjonalet for bruken av algoritmer i informasjonsbehandling er legitimt: Vi lever i en informasjonsstrøm som vi uansett ikke klarer å få oversikt over, og algoritmene peker vei mot den informasjonen vi er mest interessert i – basert på tidligere atferd og andre trekk ved oss. Det er veldig ofte hjelpsomt, fordi jeg slipper å sortere og rangere resultatet fra et google-søk på egen hånd. Det sparer meg for masse tid og frustrasjon, for de fleste resultatene er tross alt irrelevante. Prøv å sortere i 14 820 000 søke-treff på egen hånd.

Den naturlige konsekvensen av algoritmene er at vi utsettes for mer av alt vi liker eller engasjeres av på Google, Facebook, TikTok og andre plattformer, og mindre av det vi ikke liker eller bryr oss med. Tankevekkende forskningsresultater basert på store data viser at vi i svært liten grad både utsettes for og klikker oss inn på saker om andre politiske synspunkt enn våre egne. Denne kunstige ubalansen i informasjonen vi konsumerer blir som et veldig ensidig kosthold, hvor vi går glipp av viktige næringsstoffer. 

For noen år siden var jeg inne på min venninnes Netflix og oppdaget en helt ny verden av smarte dokumentarer. Problemet var at jeg egentlig ikke kunne skylde på Netflix. Forslagene jeg fikk opp på min egen konto var et ekko av min egen Netflix-atferd. 

Vi kan problematisere algoritmene, men den kortsiktige løsningen ligger et annet sted. Derfor har jeg startet en liten personlig aksjon. Ikke mot algoritmene i seg selv, men mot min ukritiske omgang med min egen nyhetsfeed, og min menneskelige tilbøyelighet til å søke mot det kjente. Derfor leser jeg mange kjedelige avissaker for tiden. Ser kanskje en episode av en serie jeg ikke forstår. Klikker på lenker som slettes ikke engasjerer meg. Leser debattinnlegg med svake resonnement. For slik er tross alt virkeligheten utenfor skjermen. Mangfoldig, absurd, rotete, kjedelig, og av høyst varierende kvalitet.  

Personbilde av Tonje Fyhn

Tonje Fyhn

Fyhn har doktorgrad innen samfunnspsykologi, med fokus på krysningen mellom arbeid og helse. Hennes hovedinteresser inkluderer deltakelse og inkludering i samfunns- og arbeidsliv, mangfold, likestilling og diskriminering, og forskningsformidling. Fyhn …

Anbefalte artikler

Endringene som kom med Kristenretten for 1000 år siden, var ikke småtteri. I et samfunn hvor kanskje to av ti var treller, ble det et krav og ideal å frigi
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 27. juni 2024
Det er vanskelig å forstå hvor radikalt mye endret seg. Før var makt bra i seg selv og ga rett. Nå ble det viktige spørsmålet ikke lenger hvem som stod
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 27. juni 2024
Del innhold