Etter drapene i Oslo avviste stortingspresident Masud Gharahkhani at de hadde med religion å gjøre. Ola Svenneby som leder Unge Høyres Landsforbund ser det som direkte feil «at terrorangrep ikke kan være inspirert av religion».
Uansett er «religion» ingen entydig størrelse, med ulike betoninger av nestekjærlighet, lov og rett, tilgivelse og så videre. Samtidig har mange ryggmargsreflekser i dagens kampsaker religiøse røtter, ikke minst våre sterke følelser om likeverd og individualitet.
Antikken og den norrøne verden var nådeløs. Ære og ætt, makt og rikdom sto høyt. Dette kolliderte med julefortellingen og Jesus på korset. At Gud lot seg føde fattig og forfulgt, og døde æreløs blant forbrytere, snudde vante forestillinger på hodet. Svake skulle ikke foraktes. Individuell samvittighet ble stadig viktigere.
Prosessen tok tid. Mange autoriteter, også Kirken, kjempet imot endringer som fulgte et nytt verdisystem.
Vi trenger ikke mindre religion eller politikk, men mer refleksjon, også om våre røtter.
