Leser vi mer, men forstår mindre?

Leser vi mer, men forstår mindre?

Å lese Bibelen på skjerm gir oss mindre forståelse av den. Om vi derimot leser den fysiske boka med penn i hånden, skaper vi dialog mellom oss og den hellige historien.

Trusselen mot lesningen debatteres overalt. Lærere slår alarm, politikere sukker, og i et nylig opprop i Sverige krevde seks kulturledere investeringer i bibliotek og skjønnlitteratur i skolen.

Vi leser mindre og mindre, men det er én bok som vi sluttet å lese før vi forlot de andre: Bibelen. I 1949 leste 16 prosent av svenskene Bibelen regelmessig, men i 1970 hadde tallet sunket til ti prosent. I 2016 viste en Sifo-undersøkelse at syv prosent leste månedlig og bare to prosent daglig.

Bibelen finnes i de fleste hjem, men den står vanligvis ulest i bokhyllen.

Konsekvensen ble godt beskrevet av historieprofessoren Dick Harrison i den svenske avisen Dagen (30/9). Fordi Bibelen har formet ordspråk, høytider og så mye litteratur, gjør dette tapet det vanskelig for oss å orientere oss i vår egen kultur: «Skrekkscenariet er en fremtid der vi fremstår som intellektuelle krøplinger», skriver Harrison.

Hvordan kan denne trenden snus? Noen har festet sitt håp til digitalisering. Det finnes tross alt utallige apper som er laget for å støtte bibellesning. Den mest populære, YouVersion, lastes ned til en halv milliard telefoner og datamaskiner.

Teknologien har flere fordeler: En bibel på mobiltelefonen er vanligvis med deg og kan leses hvor som helst. Det er også mulig å stille den inn slik at du får et «push» som minner deg på å lese. Man kan enkelt abonnere på bibelleseplaner og få noen oppbyggelige vers på skjermen hver dag.

Slike fordeler er en grunn til at evangelikale kristne i USA har bidratt til å utvikle digitale bibler. Plattformer som Quickverse, Logos, Bible Gateway og YouVersion har alle bånd til en vekkelseskristendom bestående av tekno-optimister som er ivrige etter å øke bibellesningen.

Forstår mindre

Men hvordan er det egentlig å lese Bibelen på skjermen? I den ferske boka People of the Screen (Oxford University Press) utforsker teolog og teknologiutvikler John Dyer nettopp det. I studiet deler han forsøkspersoner fra tre menigheter inn i to grupper, der den ene leser på skjerm og den andre i en vanlig bibel. Resultatet er mildt sagt interessant.

Den største fordelen med digital bibellesning er at det er lettere å få til. De som følger en bibelleseplan på mobiltelefonen, leser ganske enkelt oftere enn de som bruker trykte bibler.

Problemene har med forståelse å gjøre. Det finnes utallige studier som viser at vi har mindre forståelse når vi leser på skjerm, og dette gjelder også bibellesning. Dyer får personene i studien til å lese Judas brev – en bok som få har god kjennskap til – og deretter teste det de husker. Det viser seg at de som leser teksten i digitalt format husker mindre enn de som leser utgaver på trykk. Men den store forskjellen oppstår når de beskriver hvordan de opplevde lesingen. Dobbelt så mange digitale lesere oppgir at de synes teksten er forvirrende.

Når de blir intervjuet, innrømmer mange skjermlesere at de leser uforsiktig. Det er vanskelig å nærme seg teksten på telefonen med en følelse av hengivenhet: «Det føltes mer som å skumlese en e-post for å få det gjort, enn å faktisk studere Guds Ord», sier en.

I dette paradokset lander Dyers studie: Digitale lesere leser mer, men forstår mindre.

Å lese med penn i hånden

Evangelikale er ofte tekno-optimister, og studiens deltakere er intet unntak. Før de begynte, var 64 prosent positive til potensialet i digital teknologi for å utdype sitt åndelige liv. Ingen, altså null prosent, var skeptiske. Men opplevelsen ga meg mat til ettertanke. Etter at de faktisk prøvde, sank optimismen dramatisk: Nå var bare 27 prosent positive, mens andelen negative økte fra 0 til 25 prosent.

Noen ganger blir det sagt at den beste Bibelen er den vi faktisk leser, og det er absolutt noe i det. Samtidig er det klart at hvis vi leser, er den tradisjonelle trykte Bibelen bedre enn de digitale versjonene. En grunn til dette, er at det er vedvarende. Mens den digitale teksten oppstår og forsvinner hver gang vi åpner den, er den trykte boken alltid den samme. Dette gjør at vi kan ha et forhold til den: ikke bare til Bibelen som tekst, men til en fysisk bok.

Et uttrykk for dette forholdet er den utbredte vanen med å lese med penn i hånden. Mens Bibelen regnes som Guds opphøyde ord, får hver troendes bibel et personlig preg gjennom understreking og merknader. Hvis vi markerer et vers som trøster oss i krisetider, forblir det som en konstant påminnelse om hvordan Gud har vandret ved vår side.

Når vi leser med penn i hånden, blir lesing en ekte dialog. Allerede på 1800-tallet var det vanlig å skrive ned egne åndelige opplevelser eller valg i Bibelen. Dette gjorde Bibelen til en bok med en åpen slutt. Ved slike notater blir leserens livshistorie lagt til den store fortellingen. Hun skriver seg inn i historien om Guds handling i verden, og lar den hellige historien fortsette i sitt eget liv.

Personbilde av Joel Haldorf

Joel Samuel Halldorf

Halldorf er en svensk teolog og forfatter. I 2012 disputerte han på en avhandling om Emil Gustafson ved Uppsala universitet, og han er i dag professor i kirkehistorie ved Enskilda …

Anbefalte artikler

Kristenretten tegnet ingen rett linje til demokratiet, men ga oss verdier og vaner som er blitt selvfølgelige, som former våre reflekser, sitter i blodet. Vi tror de er allmenne og
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 22. mai 2024
Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Del innhold