«The entire developed world is experiencing the end of the stable party systems built to answer the political questions posed by the ends of the Second World War and the Cold War. New political questions always lead to new political coalitions, and neither the United States nor the rest of the world is nearing the end of this global political realignment.»
– Henry Olsen, Washington Post 13.09.21
Om få uker vet alle hvor Hurdal er. Stedet hvor de rødgrønne partiene skal forhandle seg frem til en felles regjeringsplattform. Etter åtte år med Erna Solberg som statsminister, var det nesten umulig for Jonas Gahr Støre å mislykkes. Selv om Arbeiderpartiet historisk sett fikk lav oppslutning, blir Ap-lederen statsminister om kort tid. I andre land er det få som får med seg at «tyngdeloven» tilsier et skifte etter åtte år, og i New York Times tolkes dette som en bekreftelse på av sentrum-venstre er på fremvekst og at populismen er på retur, verden over.
De tar åpenbart feil om Norge, og at Høyre mister makt er ikke noe tegn på at populismen er på retur. Som Mette Wiggen ved University of Leeds skrev tidligere i år, så har populistvelgerne gått fra Frp til Senterpartiet.
Så er det flere eksperter mener at populismen er på en liten retur ellers i verden, noe også flere valgresultater viser. Men dette bildet er variert, slik Washington Post får frem i artikkelen: The world’s populists are ascendant
Og her kommer poenget: Det er ganske kaotisk bilde vi ser. Kanskje er det som sitatet øverst sier: Vi har ikke helt funnet ut av det. Vi står overfor andre utfordringer nå, men det politiske systemet er det samme.
Felles for veldig mange land, er det særlig fire politiske endringer på vei:
TAX THE RICH
President Joe Biden sier han blir dårlig av å tenke på de superrike som ikke bidrar nok til fellesskapet. I land etter land, hører man samme retorikk. Torsdag kom Kapitals liste over Norges 400 rikeste mennesker, og for første gang er alle på listen, milliadærer. Flere norske politikere var raskt ute for å tegne et bilde av økte forskjeller, urettferdig fordeling av makt og behovet for en ny fordelingspolitikk.
Både via internasjonale avtaler om å skattelegge de største selskapene, og via ny politikk nasjonalt, er det mye som tyder på et skifte i skattepolitikken. Hashtagen #taxtherich blir praktisk politikk.
REGULERING AV TECH
Ekspertene har lenge advart. Politikerne blir mer og mer bekymret og snart våkner også folk flest. Onsdag ble det klart at Teknologirådet sletter Facebook-siden sin og på CNN sier CEO i Salesforce, Marc Benioff, at «Facebook er alt som er galt med USA«.
Det siste tiåret har teknologigigantene fått holde på slik bilprodusentene fikk før de første trafikkreglene kom. Forskjellen er bare at mens bilen den gang var for noen ytterst få, så har Facebook, Twitter og Instagram blitt allemannseie.
Snart er festen over. Reguleringene kommer.
NYE STORMAKTER
Økonomisk vekst, befolkningsvekst og politiske endringer, forandrer verdenskartet. Hva som skjer i Kina, India, Brasil, Indonesia og Nigeria, blir bare viktigere og viktigere. Se bare på spillet rundt Afghanistan, eller den noe desperate avtalen mellom USA, Storbritannia og Australia.
I artikkelen Five superpowers ruling the world in 2050 hos BBC, peker PWC på hvordan flere land vil gå forbi USA.
POLITIKK UTENFOR POLITIKKEN
CEO-aktivisme, globale politiske trender skapt av enkeltpersoner på Twitter (#metoo osv) og jakten på purpose har vært hyppig nevnt i dette nyhetsbrevet. Dette vil trolig eksalere. Så mye at politikken utenfor politikken risikerer å bli viktigst.