Kan kristne ideer redde demokratiet?

Jeg har et håp. Et håp om at når historien skrives om 2020-tallet sier man det samme som om tiden etter 1945: De som sto fram og tok ansvar når demokratiet ble angrepet, var inspirert av kristen tro og tanke.

I februar kom siste utgave av demokrati-indeksen som viser at 6,4 prosent av verdens befolkning lever i helt demokratiske land. En langt større andel flere lever i demokratiske land men ikke alle demokratier er like velfungerende. Det urovekkende er at prosentandelene synker og at demokratiet taper terreng.

Vi lever i en spennende tid. Abortstriden kan, ifølge statsviter Ketil Raknes kaste amerikansk demokrati «ut i et ukjent mørke ingen aner utfallet av». Her er det nok langt flere faktorer enn abortststriden som spiller inn, men jeg tenker vi som er opptatt av å forsvare demokratiet bør være forberedt på at demokratiet i USA kan kollapse i det tiåret vi er inne i. Det vil i tilfelle sette både Norge og andre gjenværende demokratier i en ny situasjon.

Den gode nyheten er at vi alle, ikke minst vi som faktisk lever i demokratier, kan påvirke hvilken vei det går.

Andre verdenskrig var en annen avgjørende brytningstid for Europa. Det er slående hvordan mange sentrale personer i oppbyggingen av et fredelig og demokratisk Europa var inspirert av kristen tro og tanke. Les gjerne mer i denne boken.

For hva kan norske kirker og borgere inspirert av kristen tro bidra med? Mer enn du kanskje tror. Det er nærmere forbindelser mellom demokratiske ideer og kristen tro enn mange tenker over. For bare å nevne noen punkter her:

  • Allerede i skapelsesberetningen finner vi tanken om at alle mennesker er skapt i Guds bilde. Det leder til at vi alle har en iboende verdighet og derfor bør ha rettigheter, inflytelse over eget liv og samfunnet vi lever i.
  • Er vi skapt i Guds bilde er vi også like mye verdt. Demokratiets grunntanke om en borger – en stemme, er en naturlig følge.
  • Syndefallet lærer oss at mennesket er ufullkomment, og har potensial til å gjøre både det gode og det onde. Det er dermed farlig å samle makt på få hender. Maktfordeling skjer både gjennom at hver borger har en stemme, gjennom det klassiske maktfordelingsprinsippet (lovgivende, utøvende og dømmende makt), og ved at menneskerettighetene skal sikre oss grunnleggende friheter og fra statlig overstyring over våre liv.
  • Når Jesus ba oss gi keiseren det som tilhører keiseren og Gud det som tilhører Gud, la han grunnlaget for et sekulært samfunn der vi kan leve sammen basert på felles spilleregler, også om vi har ulik tro og ulike synspunkter i andre spørsmål.
  • I nestekjærlighetsbudet, likesom i tanken om at alle mennesker er skapt i Guds bilde, ligger grunnlaget for ideen om det felles beste. At vi alle skal bruke vår innflytelse, ikke bare for å tjene meg og mine sine interesser, men med det for øye å skape et godt fellesskap for alle.

Den kristne forståelsen av mennesket og fellesskapet leder til ideen om demokrati. Om noen skulle fortelle deg, slik vi stadig kan se i USA, at en bestemt politiker er sendt av Gud for å redde oss, og de ber deg se gjennom fingrene med noen demokratiske prinsipper en stund, fordi resultatet da blir det rette til slutt – da kan du avvise det med henvisning til demokratiske prinsipper godt forankret i kristen tro og tanke.

Demokratiet kan utfordres på svært mange måter. Ikke bare ved trusler utenfra, men også ved svekket tillit, overtramp med gode intensjoner og ved at vi alle langsomt mister bevisstheten om dets betydning.

Jeg har et håp. Et håp om at når historien skrives om 2020-tallet sier man det samme som om tiden etter 1945: De som sto fram og tok ansvar når demokratiet ble angrepet, var inspirert av kristen tro og tanke.

Personbilde Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke var faglig leder i Skaperkraft fra 2017-2023. Håbrekke har lang politisk erfaring, blant annet som politisk rådgiver og statssekretær i Olje- og energidepartementet fra 2001–2004 og som statssekretær …

Anbefalte artikler

Kristenretten tegnet ingen rett linje til demokratiet, men ga oss verdier og vaner som er blitt selvfølgelige, som former våre reflekser, sitter i blodet. Vi tror de er allmenne og
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 22. mai 2024
Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Del innhold