Karantene, smitteverntiltak, innstramminger, vaksine.. Er du lei av å lese koronanyheter?
Av de setningene som har brent seg fast hos meg etter åtte måneder med daglig pandemistoff i mediene, er et avsnitt med gjengivelse av tenkeren og juristen Carl Schmitt. Det leste jeg i en glitrende artikkel av Ragnar Misje Bergem («Unntakstiltstanden», Luthersk Kirketidende, 6/20):
«Schmitt hevdet at politikkens egentlige vesen først kom til syne i ekstraordinære situasjoner..».. «I unntakstilstanden fant Schmitt et berøringspunkt mellom politikken og teologien. Her blir politikken eksistensiell, da vi føres tilbake til politikkens opphav og begrunnelse, forut for våre vanlige forestillinger om lov og rett. I normale tider kan vi lure oss selv til å tro at politikken dreier seg om evinnelige diskusjoner om lover og regler, rettigheter og reguleringer.»
Carl Schmitt ble senere nazist, men det er likevel grunn til å plukke poengene her.
I det harmoniske Norge er det lett å la seg lure til å tro at politikk handler mest om noen ganske viktige verdispørsmål, men stort sett ganske trivielle ting som formueskatt og vindmøller.
Vi ser ikke at staten, og politikken, hver eneste dag balanserer på den hårfine grensen mellom demokrati og det autoritære, mellom å ivareta dine rettigheter og brutalt knuse ditt liv under hælen på statens mektige støvel.
Som hver gang vi, ja for det er vi, kaster et menneske i varetektscella uten lov og dom, i påvente av at retten skal åpne neste dag og ha tid til å avgjøre om det er grunn til å anholde deg for noe som helst.
Som hver gang staten går inn i et hjem og tar et barn fra foreldrene. I verste fall et øyeblikk som legger liv i grus. I beste fall et avgjørende inngrep som gir et nystartet liv en ny sjanse. For staten har også en plikt til å gripe inn for å hindre overgrep.
Eller når din lett demente bestemor ikke vil ta medisinene sine, eller ikke vil gå i seng.
Og når vi ikke liker konverteringsterapi, kan vi vel regulere enkelte former for forbønn i trossamfunn?
Husk også at det finnes ganske mange potensielle terrorister i dette landet, vi er bare ikke helt sikre på hvem de er. Men heldigvis har vi Politiets Sikkerhetstjeneste som kan overvåke de vi mistenker, pluss noen av dere andre også da selvfølgelig. For det er jo greit å være på den sikre siden, eller?
Smitteverntiltak er nødvendig nå. Det er alvorlig om helsetjenestene våre blir overbelastet. Jeg oppfordrer til både å bruke munnbind på bussen, overholde karantene og følge rådene.
Men når smitteverntiltakene forbyr deg å gå ut, eller å delta på samlinger og møter, så er det brudd på de mest grunnleggende frihetene dine. Samtidig har staten faktisk en rett og plikt til å beskytte oss ved en pandemi. Men hvor langt kan makten gå?
For hvis de bare kan gjemme seg bak hensyn til liv og helse så kan de kontrollere deg inn i evigheten, som jeg har skrevet om tidligere. Og hva når psykisk syke, døende, eller andre ikke får treffe familien? Når blir det maktmisbruk?
Det er Grunnloven og rettsstatens regler som skal beskytte oss mot misbruk av makt. Er det noe vi har lært av disse åtte månedene så er det at heller ikke disse gir oss absolutte svar på alle dilemmaene.
Dilemmaene i pandemien er ikke så unike som vi kanskje tror. Når alle nå har smarttelefon, og genteknologien rulles ut, da kan vi oppnå mye for folkehelsen med å ta litt mer kontroll over livet ditt og kroppen din.
Derfor må vi velge: Hva skal politikerne bruke makten til? Hva skal de ikke bruke makten til? Hvilket menneskesyn bygger vi på? Hvordan bygger vi felleskap og samtidig stimulerer mangfoldet og din personlige frihet? Og hva med Gud?
Dette ble litt lengre enn vår vanlige «kort på fredag». Men verdt å bruke noen ekstra tegn på..Vi behøver ikke se til Trump og USAs demokratiske krise. Og pandemien viser oss bare politikkens egentlige natur. Vi lever hver dag på knivseggen mellom det siviliserte demokratiet og det brutale autoritære. Det er bare opp til oss! Det er politikk.
