De ideelle aktørene i velferdstjenestene ønsker vekst og utvikling. Når Cathrine Amundsen fra organisasjonen «For velferdsstaten» svarer på min kronikk i Vårt Land skriver hun konsekvent om ideelles virksomhet målt som andel av private leveranser. I dag utfordres imidlertid de ideelle aktørene fra flere hold. De presses også fra det offentlige fordi byråkratiet ofte foretrekker tjenester i egen regi.
Jeg tror også det er grunn til å minne om at enkelte av Amundsens allierte i kampen for «avkommersialisering», er politikere og partier som er kritisk til alle private, også ideelle. Det er altså stadig grunn til å minne om behovet for maktspredning og mangfold i helse- og omsorgstjenestene.
Fokus
Når krefter som ønsker «avkommersialisering» vil inngå en politisk allianse med de ideelle, må derfor ideell sektor reflektere over om vi har samme agenda. I debatten om avkommersialisering vendes fokuset bort fra statens makt, og bevisbyrden legges i stedet over på ideelle og andre private aktører for om vi er verdige til å delta.
Amundsen og jeg er enige om at det er en rekke viktige verdispørsmål å diskutere om markedstenkningen og New Public Management sin plass i velferdstjenestene.
Velferdssamfunn, mer enn velferdsstat
De ideelle aktører står i svært ulike tradisjoner. Likevel er det slik at ingen av dem ble etablert med et formål om å bekjempe andre aktører. De er etablert for å realisere sine ideelle verdier gjennom sine tjenester og tilbud.
Jeg respekterer Amundsen og organisasjonen «For velferdsstaten» og deres politiske mål. Mange av oss som er opptatt av de ideelle aktørenes vilkår, snakker heller om velferdssamfunnet enn bare om velferdsstaten. Jeg velger likevel å tro at Amundsen vil det beste også for ideell sektor.
Så da kan det være at også Amundsen bør respektere at ideelle virksomheter først og fremst vil ha sin oppmerksomhet rettet mot å samarbeide med alle gode politiske krefter for å realisere sine egne formål.
