Hvem er strømregninga et problem for?

For noen er rekordhøy strømregning det som får lasset til å velte – For de fleste andre er det noe vi bør finne oss i.

Strømregninga for november har kommet. Den har økt med 170 pst siden i fjor, enda jeg reduserte strømforbruket med mer enn 10 pst i forhold til samme måned året før.

Prisene er rekordhøye. Den nye regjeringen får kjørt seg, enda de knapt kan klandres for noe av dette. Det hjelper ikke på stemningen at også drivstoffprisene er rekordhøye. Vil du vite mer om hvorfor kan du lese her om drivstoff.

Det ropes om tiltak. Mediene fylles opp av kritiske opposisjonspolitikere, interesseorganisasjoner der lederne endelig får sjansen til å vise i mediene at de står opp for medlemmene sine, og enkeltmennesker som står fram med hva de må ofre for å få betalt regningen.

Jeg ber om replikk til dette hysteriet, og den har to budskap:

For det første: Mennesket lever i og av naturen. Vær og vind skifter. Dermed skifter livsvilkårene våre. Med vær og vind endres både forbruk og produksjon av strøm. Er det knapphet på noe blir det mer dyrebart (les dyrere). Det skyldes egentlig ikke «markedskreftene». Det er en naturlov og det er sunn fornuft.
Vi elsker å lese historiene både om Terje Vigen og alle våre formødre og forfedre som basket seg gjennom livets mange utfordringer. At avlinger, vær, vind og livets uvante svinger preget deres hverdag tar vi for gitt og vi lar fortellingene forme vår identitet som gode nordmenn.

Eller som vi synger i Nordnorsk julesalme: «Vi e hardhausa vi som du. Nu har vi den hardaste ria. Vi slit med å kave oss fram. Mot lyset og adventstida. Det e langt sør te Betlehem.»

Kanskje må også vår generasjon forsone oss med at været skifter og at det merkes på mer enn termometeret?

For det andre: Vi har det godt i Norge og for de fleste av oss betyr en høy strømregning at vi må prioritere ned noe vi strengt tatt klarer oss uten. Det er bra at det blir mye oppmerksomhet rundt høye strømpriser. Det er også ok å ha synspunkter på energipolitikken, om utenlandskabler gjør det verre eller bedre osv.. Debatten bør nå likevel først og fremst handle om dem som faktisk får problemer av dette. For selv om de utgjør et lite mindretall er det likevel mange som har små marginer og får problemer når strømregningen kommer denne vinteren.

Det er det vi nå bør diskutere. Vi andre kan betale, og vi kan være takknemlige for at «den hardaste ria» er høyst overkommelig. Kanskje kan vi også ofre en tanke at vi har hatt skikkelig flaks som er sånn cirka tredje generasjon som går adventstida i møte med innlagt elektrisitet.

Personbilde Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke var faglig leder i Skaperkraft fra 2017-2023. Håbrekke har lang politisk erfaring, blant annet som politisk rådgiver og statssekretær i Olje- og energidepartementet fra 2001–2004 og som statssekretær …

Anbefalte artikler

Når jeg ser på reklamen som rettes mot meg på nett blir jeg bekymret for det demografiske segmentet jeg er del av..
Av Tonje Fyhn
Publisert 24. desember 2021
Hva om vi alle gjorde noe godt og uventet denne julen for noen vi ikke kjenner?
Av Filip Rygg
Publisert 21. desember 2021
Del innhold