Hvem er de nye portvokterne?

Hvem er de nye portvokterne?

Historien viser oss at det ikke er lovverk men institusjoner som er løsningen når informasjonsflommen tar overhånd. Vår digitale verden trenger nye portvoktere.

For en drøy uke siden skrev jeg en artikkel om lesing og digitalisering i Bergens Tidende. Den hadde tittelen ”La barna lese på papir” og vakte enorm respons. Det er tydelig at dette er en sak som engasjerer mange, noe jeg også har lagt merke til i arbeidet med boken om lesing gjennom historien, som jeg gir ut nå i april.

Men spørsmålet om hvordan lesingen endrer seg i vår tid handler ikke bare om papir versus skjermer, men også om hva som skjer når redaktører erstattes av algoritmer og søkemotorer. Facebook har i en årrekke kontrollert feedene ved hjelp av algoritmer. Ved å gi brukerne dine den typen materiale som engasjerer dem, ønsker du å få dem til å bli lenger på siden. Problemet er at falske nyheter og politisk ekstremisme har vist seg å generere mest engasjement.

Når vi har fri tilgang til all verdens informasjon, velger de fleste ikke vitenskapelige rapporter, resonnerende artikler eller dyptgående bøker. Slikt står seg dårlig i konkurranse med sinne, indignasjon og lettfordøyelig underholdning. Ingen burde bli overrasket over at det har vist seg enklere å lage ny teknologi enn å oppdatere menneskets natur.

Man blir selvsagt fristet til å trekke ut kontakten, men den teknologiske utviklingen lar seg ikke stoppe så lett. I stedet er det viktig å finne konstruktive veier videre – og her er det inspirasjon å hente fra historien

For det er ikke første gang en økende informasjonsflyt skaper krise. Det samme skjedde på 1500-tallet, da Gutenbergs trykkeri bidro til en viss politisk uorden. Da ble sensur fyrstenes måte å få orden på folks lesing, noe vi gjerne vil unngå i dag.

Det neste store skrittet ble tatt på 1800-tallet, da trykkpressen ble mekanisert. Sensuren var nå avskaffet, men det var fortsatt behov for å håndtere den enorme flommen av bøker. Så, i stedet for sensur, fikk vi redaktører og anmeldere. De fikk i oppgave å sortere tekstene for å velge ut og foredle de beste.

Løsningen ble derfor ikke lovverk, men institusjoner. Gjennom forlag og avisredaktører fikk vi portvoktere som sørget for at flere egenskaper enn bare evnen til å vekke sterke følelser skulle avgjøre om en tekst ble formidlet.

Det er dette systemet internett har rasert, og resultatet er at vi oversvømmes med usortert informasjon. Skal vi komme oss ut av denne situasjonen trenger vi nye portvoktere. Facebooks algoritmer gjør ikke jobben, tvert imot gjør de problemene verre. Vi trenger bedre institusjoner som kan sortere informasjonsflommen.

Personbilde av Joel Haldorf

Joel Samuel Halldorf

Halldorf er en svensk teolog og forfatter. I 2012 disputerte han på en avhandling om Emil Gustafson ved Uppsala universitet, og han er i dag professor i kirkehistorie ved Enskilda …

Anbefalte artikler

Hva står man igjen med om man tar livsløgnen fra en gjennomsnittlig norsk skole?
Av Jarle Mong
Publisert 8. desember 2024
Synes du sekularisering er en dårlig idé, kan fødselstallene berolige. Vi religiøse har ikke noe imot å ta over verden.
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 5. desember 2024
Del innhold