Det er blitt mer og mer vrient å ringe folk. Særlig de yngste blant oss liker dårlig å få uplanlagte telefonsamtaler. Som en sa til meg: «På samme måte som vi avtaler møter, må vi også avtale telefonsamtaler. De tar jo like lang tid.»
Jeg tror vedkommende har et poeng. Men det er heldigvis fortsatt mulig å ta en telefon til de fleste. uten å måtte avtale det på forhånd. Så kan en telefonsamtale være så mangt.
Sist mandag traff jeg Trude Drevland, tidligere ordfører og nå influenser og leder av rådet for Aldersvennlig Norge. Hun er like sprek nå, som da vi begge jobbet på rådhuset for snart 15 år siden. Drevland var et eventyr å bli kjent med. Det er mye godt å si om Trude, men det er særlig én ting som har brent seg fast. Hver gang jeg har ringt, har hun startet med de magiske ordene: «Hei Filip, hva kan jeg gjøre for deg?» (Dette er naturligvis en oversettelse av hennes nordnorske dialekt).
For en måte å starte en telefonsamtale på! Den som får disse ordene servert blir ofte litt forfjamset, men du føler deg sett og verdifull fra første stund. Jeg håper flere vil gjøre som Trude. Da er det lett å ringe, og ganske fint å leve.
