Det går ikke én dag uten at kunstig intelligens – AI – er i overskriftene. Mange frykter for yrker og arbeidsplasser. Kan Hans Nielsen Hauge hjelpe oss også her?
For kanskje bør vi frykte noe annet: Mangelen på myndige legfolk.
Tirsdag arrangerte tankesmien Civita, Oslo Freedom Forum og Universitetet i Oslo frokostmøte med en av verdens mest kjente statsviterere, Francis Fukuyama. Hans bakgrunn fra en familie av kristne japansk-amerikanere og med en far som pastor er ikke like kjent.
Dermed ble nok noen overrasket når Fukuyama sammenlignet en kristen, vestlig tradisjon, med en asiatisk. Skillet mellom menneskelig og ikke-menneskelig natur finnes tradisjonelt ikke i Asia, og gir andre rammevilkår for samfunn og politikk, verdier og etikk. Det er ikke tilfeldig at første forsøk på å genredigere et menneskelig embryo var i Kina. Tilsvarende er det sannsynlig at Europa og USA vil regulere kunstig intelligens, men ikke Kina.
Fukuyama ser behov for regulering, men også utfordringene. Hvordan ville man på 1870-tallet ha regulert elektrisitet?
Samtidig er Fukuyama verken naiv, undergangsprofet, eller drømmer. AI er ideelle for skruppelløse politikere som vil sverte motstandere med falske videoer (deep fakes), fremme kandidater med samme navn som konkurrenter slik at de mister stemmer, eller bare generelt skape støy og mistillit, uro og ugagn.
Selv om teknologier kan påvirke mer enn vi aner eller ønsker, er de i seg selv verken guddommelige eller demoniske. De har innebygde farer – og muligheter. .
Nettopp fordi det er uklart hvordan AI vil være i fremtiden, bør vi lære hvordan dette kan brukes nå. Det er ikke sikkert normen er færre arbeidsplasser – kanskje kan AI i stedet hjelpe flere til å jobbe bedre. Kan vi skape flere arbeidsplasser enn vi mister?
For få år siden var det vanlig å tenke at yrker som radiologi ville bli overflødige siden AI tolket bilder så mye raskere. Nå kan radiologene gjøre enda bedre jobb – i samspill med AI. Tilsvarende kan språkmodeller som Chat GPT gi nye muligheter, hvis vi vet hvordan de kan brukes – og misbrukes.
Men det krever altså kunnskap og erfaring. Vi må bli fremoverlente og utprøvende. Vi må søke innsikt – om AI og feltet vi bruker dette på. I stedet for å godta alle svar fra AI, må vi etterprøve dem.
Satt på spissen: Som med wikipedia bør vi ikke bruke AI uten å kunne mer. Kanskje kan det motivere skolen til å bli enda bedre på kunnskap og praksis, fra historie til religion, fysikk til økonomi.
Fortidens vekkelsesbevegelser som haugianerne bør være et forbilde også overfor nye utfordringer: Skal vi unngå å bli umyndiggjorte av maskinene, trenger vi et myndig legfolk.
