La oss ta et fugleperspektiv. Fløy du over Norge en natt for to hundre år siden, så du ingenting. Så ble det lys. Nye maskiner effektiviserte det meste, hjemme og ute. Før var fritid en vanlig hverdag nærmest utenkelig, nå har de fleste av oss mange timer fri.
Høyttaleranlegg gjorde politiske massemøter mulige, på godt og vondt. Vi fikk stadig mer arbeiderrettigheter, kortere arbeidsdager og lenger ferie. Vi fikk høyere lønn og færre barn. Antallet bønder sank, kontorjobbene tok over. Stadig flere kvinner arbeidet utenfor hjemmet. Butikkene fikk helt nye varer – og nye mengder av varer.
Elektrisiteten påvirket tro, håp og forventninger. Før hadde fritid vært helligdag, selv om mange brukte den til fest. Staten trengte ikke lenger kirkene for å spre viktige meldinger. Med radioen kom nyhetene hjem – og underholdningen.
Fritiden har skapt en ny utfordring: Hva skal vi bruke tiden til?
Og helt nye forventninger. For mange handler livet heldigvis om mer enn å overleve eller forberede seg på et liv etter døden. Det er bra at vi ønsker å kose seg – her og nå. Det er ikke like bra hvis min største forventning er feelgood.
For hva hvis jeg ikke kjenner meg bra, ser bra ut eller fremstår bra? Eller mislykkes i jobben eller mister kjæresten?
Det naturlige spørsmålet har lenge vært «hva føler du nå?», enten det handler om langrennsgull eller det siste jeg la ut på Facebook. Det er lettere å støtte kampsaker som gir godfølelsen, enten jeg opplever det er Black Lives Matter eller Pride, menneskeverd eller misjon, eller færre bomstasjoner.
Men feelgood er ikke Gud. Hvis det som gir livet retning er jakten på godfølelsen, er det stor fare for at jeg er på feil kurs. Heldigvis tar få det så langt som den ateistiske influenseren Sam Harris. Han hevder at «moralsk godt» er det som øker «bevisste skapningers velvære».
Noe som kan måles – vitenskapelig.
Men hva med å bruke tid og krefter på andre, selv om jeg blir sliten og får vondt i armen? Å vise nestekjærlighet – i praksis – gir garantert mindre velvære enn likes på Facebook mens du har rødt i glasset.
Det er ikke noe galt med elektrisk strøm eller ønske om å ha det godt. Kampsaker er viktige, selv om vi ikke er like enige om alle.
Dess større forventninger, jo vanskeligere å oppfylle dem. Dess mer jeg jakter feelgood, jo vanskeligere kan det være å finne godfølelsen – og god samvittighet.
Selvsagt vet du at feelgood ikke er det eneste du bør leve for.
