Ved midnatt natt til onsdag trådte nye innstramminger i smitteverntiltakene i kraft. Det hadde ikke vært behov for de nye innstrammingene om smittevernrådene hadde blitt fulgt, uttalte assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til NRK mandag morgen. Kanskje vi da først må spørre oss: Hvorfor blir de ikke fulgt?
Etter syv måneder med de mest inngripende tiltakene i fredstid, er det på tide å tenke over grunnlaget for restriksjonene på nytt. Myndighetene bør reforhandle smittevernkontrakten med borgerne.
I stedet for å synliggjøre det juridiske grunnlaget og vise de dilemmaene smitteverntiltakene reiser, har regjeringen valgt krisekommunikasjonens første lov: Enkle budskap! Budskapet kan oppsummeres slik: Det står om liv og helse – følg rådene!
Det var kanskje riktig i mars, men nå er vi i en annen fase. Den akutte fasen er over. Nå trenger vi noe mer.
Det er all grunn til å bejuble den solidariteten det store flertallet har vist gjennom den nasjonale dugnaden. Det er også all grunn til å være takknemlig for at menneskeverdet står så høyt i kurs at så mange slutter opp om smitteverntiltakene, selv om det først og fremst er eldre og andre sårbare grupper som rammes.
«Liv og helse er det som betyr aller mest», sier statsministeren. Det høres umiddelbart riktig ut. For å forsvare et demokratisk og solidarisk samfunn må vi likevel ha flere tanker i hodet på en gang.
For menneskerettighetene og demokratiet bygger på et bredere grunnlag enn vernet om borgernes liv og helse. Nettopp fordi vi alle har krav på menneskeverd, står retten til frihet som en like viktig søyle i det byggverket som gjør oss til et fritt demokrati av frie borgere.
For like mye som vi kunne satt ned fartsgrensene og reddet mange liv, og like mye som vi kunne forbudt biler med større maksfart enn 60 km/t, så kan vi redde mange liv ved at staten fortsetter å styre våre liv slik den nå gjør under koronaen.
Både overvåkingsteknologi og kartlegging av gener gir nå staten helt nye muligheter til å forebygge sykdom og redde liv.
Blodprøven fødeavdelingen tar av deg når du blir født, kan brukes til å gi staten full oversikt over dine genetiske egenskaper og hvilke sykdommer du har sannsynlighet for å få. Det er ikke sikkert du ønsker denne informasjonen, langt mindre at staten skal ha den. Men slik massiv kartlegging kan brukes til å sørge for at befolkningen totalt sett har bedre helse. Vi kan også i større grad åpne for å gi medisinske forskere tilgang til andre sensitive persondata som kan gi oss ny kunnskap som redder liv.
Ved økt overvåking kan kanskje tusener av liv reddes fra terrorangrep.
Hvis liv og helse er viktigst, er det mange gode grunner for regjeringen til å beholde nakketaket på borgerne, på varig basis.
Jeg støtter i hovedsak regjeringens smitteverntiltak. Målt i antall smittede og døde har regjeringen lyktes godt. Men nå er det tegn på slitasje. Og det er grunn til å være urolig for at budskapet og begrunnelsene leder oss et annet sted enn hva vi hadde tenkt.
Gode intensjoner er ingen garanti mot autoritær utvikling. Det er tvert i mot en utmerket kamuflasje.
Det er urovekkende at vi samtidig som forsamlingsfriheten og bevegelsesfriheten er inndratt, har så liten oppmerksomhet om myndighetenes menneskerettslige forpliktelser. For begrunnelsen for smitteverntiltakene ligger nettopp i menneskerettighetene. Staten har en menneskerettslig plikt til å beskytte borgernes liv og helse ved en pandemi.
Men dersom smitteverntiltakene skal være innenfor rammen av menneskerettighetene, må de oppfylle definerte kriterier. De må ivareta et lovlig formål, være nødvendige og forholdsmessige. Det minst inngripende tiltaket som oppfyller formålet skal alltid velges.
Regjeringen bruker svært liten tid på å dokumentere og synliggjøre at de har foretatt disse avveiningene, og gjøre rede for de dilemmaer vi står overfor.
Mange mennesker preges nå av frykt og vi kan derfor akseptere å la oss styre. Jeg tror likevel mange også reagerer intuitivt når regjeringen strammer grepet om våre grunnleggende friheter med den enkle begrunnelsen at liv og helse er viktigst.
Om du hadde fulgt alle mammas råd om å avstå fra alt hun mener er farlig, hadde du aldri blitt voksen. Det ligger i vår natur at vi utvikler oss til å bli frie voksne mennesker ved å utfordre de råd og formaninger vi får. Vi prøver og feiler, og gjør egne valg på grunnlag av det vi lærer.
Syv måneder inn etter at tiltakene er innført er det kanskje der vi er. Tiltakstrøtthet heter det på fint.
Spørsmålet er om statsministerens appeller om liv og helse fortsatt gjør inntrykk på oss. «Ikke klatre høyere opp i treet nå,» sa mor. Vi gjorde det, og det gikk helt fint.
Det er nok fristende for statsministerens å lokke med en normal julefeiring som belønning hvis alle er flinke i november. Men jeg stiller spørsmål ved om det er lurt å snakke til borgerne på denne måten.
Vi hører bare mor si at vi ikke skal klatre høyere i trærne. Det spørs hvor lenge det virker. Men enda viktigere enn hva som virker, er spørsmålet om hva budskapet sier om statusen for våre rettigheter som frie mennesker. Neste pressekonferanse er det dette statsministeren bør snakke om.
