Robot som ser ut som menneske

Bør vi frykte utviklingen av kunstig intelligens?

Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.

Kunstig intelligente datamaskiner er ikke egentlig intelligente. I hvert fall ikke på samme måte som mennesker. De simulerer intelligens. Men maskiner kan ikke forstå, lære, resonnere eller oppleve, fordi de ikke er subjekter, slik som oss.

Selv ChatGPT, med setninger som kunne lurt de fleste til å tro at det finnes et menneske på andre siden, er fremdeles språkmodeller sentrert om automatiserte sannsynlighetsberegninger. Det er ingen «til stede» der.

Slutten for menneskeheten?

En maskin vi utvikler til å spille sjakk, kan starte med et sett av «selvlærende» algoritmer. Ved å bli matet med tusenvis av sjakkspill i stor hastighet, kan den optimalisere beste strategier og slå den største sjakkmester i løpet av kort tid. Men ingen maskin har noensinne forstått sjakk.

Den avdøde fysikeren Stephen Hawking sa «Utviklingen av full kunstig intelligens kan bety slutten for hele menneskeheten.»

Likevel er det mange som tegner dommedagsscenarier, hvor kunstig intelligens utvikler egen bevissthet og vilje. Når de blir smarte nok, kan det være at de tar over ansvaret for sin egen utvikling, som derfor vil skyte fart. Dette er hva vi ofte kaller «singulariteten».

Da oppdager kanskje maskinene at de ikke ønsker å la seg styre av mennesker lenger. I verste fall finner de også ut at mennesker er overflødige og vil utrydde oss helt. Den avdøde fysikeren Stephen Hawking sa «Utviklingen av full kunstig intelligens kan bety slutten for hele menneskeheten.»

Kilde til håp

De fleste av oss lever med et langt mer moderat forhold til kunstig intelligens. Det er en god hjelper i hverdagen. En robotstøvsuger og -gressklipper frigjør tid, og selvlærende søkealgoritmer gjør at vi raskere finner frem det vi ønsker.

Ikke fordi vi har grunn til å bekymre oss for hva de vil gjøre på egen hånd, men på grunn av hva mennesker kan finne på med den.

Kunstig intelligens kan være en kilde til håp, hvis den eksempelvis kan hjelpe oss å muliggjøre teknologi som bekjemper klimakrise, utrydder ekstrem fattigdom, skaffer mat til alle på kloden, samt medisiner og bioteknologiske innovasjoner som bremser sykdom eller forlenger livene våre.

Vi kan glede oss over kunstig intelligens. Men vi har også gode grunner til å frykte kunstig intelligens. Ikke fordi vi har grunn til å bekymre oss for hva de vil gjøre på egen hånd, men på grunn av hva mennesker kan finne på med den. For mennesket er syndig, og kjenner lysten til det onde i sitt hjerte.

Manipulasjon

Kunstig intelligens er enda et verktøy i menneskets arsenal, for å utføre de målene vi allerede har satt oss. Hvis vi har gode mål, kan den hjelpe oss å nå dem bedre og på mer effektive måter. Men hvis vi har dårlige mål, gjelder det samme. Vi er derfor avhengige av at ansvarlige mennesker står frem.

Med inntoget av kunstige forfattere og «deepfakes» kan vi ikke lenger stole på at tekst og bilder viser til ekte situasjoner.

Når så mye av våre ressurser hviler på digitale plattformer, er vi mer sårbare for mer innfløkte cyberangrep. Nå har vi dessuten muligheter til å trikse og manipulere på helt nye måter, og til og med forstyrre det sosiale samholdet i liten og stor skala.

Med inntoget av kunstige forfattere og «deepfakes» kan vi ikke lenger stole på at tekst og bilder viser til ekte situasjoner.

Holde oss til sannheten

Tidligere ville en avslørende video av gjerningspersonen vært nok til domfellelse, men snart kan maskinlæringens evne til å sammensmelte bilder gjøre at hvem som helst kan iscenesette skandaløse videoer av alt fra irriterende naboer til statsledere.

Svindel og bedrag kan skje i en målestokk vi aldri tidligere har sett.

Da vil det bli desto viktigere at vi motstår fristelser til å oppnå raske gevinster på bekostning av andre. Vi vil bli utfordret på nye måter til å kjempe mot løgnens far, og vi må derfor holde oss til den som er veien, sannheten og livet.

Denne saken ble først publisert hos iTro, 15.02.2024. Den kan leses her.

Personbilde av Daniel Joachim Kleiven

Daniel Joachim H. Kleiven

Daniel Joachim H. Kleiven har en master i filosofi fra Universitetet i Oslo og master i økonomi og ledelse fra Handelshøyskolen BI Oslo. Han har bakgrunn som konsulent og kommunikasjonsleder, …

Anbefalte artikler

Endringene som kom med Kristenretten for 1000 år siden, var ikke småtteri. I et samfunn hvor kanskje to av ti var treller, ble det et krav og ideal å frigi
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 27. juni 2024
Det er vanskelig å forstå hvor radikalt mye endret seg. Før var makt bra i seg selv og ga rett. Nå ble det viktige spørsmålet ikke lenger hvem som stod
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 27. juni 2024
Del innhold