Abortdebatten: Hva er alternativet til alternativet?

Det hevdes til stadighet at vi mangler et holdbart alternativ til dagens abortlov.

Når man etterspør et «alternativ» forutsetter dette at vi har et tydelig utgangspunkt som vi kan sammenligne alternativet med. Begrepet alternativ er meningsløst uten et fast utgangspunkt. Et alternativ forutsetter at man har noe å være alternativ til.

I dette tilfellet er dette utgangspunktet dagens abortlov. Men hva er «dagens» abortlov?

Abortloven ga da den ble vedtatt mor anledning til å bestemme om hun ville fullføre svangerskapet.

Utviklingen har også senere åpnet for såkalt fosterreduksjon, der legen kan, om kvinnen ønsker det, fjerne det fosteret som ligger lettest tilgjengelig. Etter at Stortinget i forrige periode vedtok at et slikt inngrep krever behandling i nemnd, vil nå sterke krefter igjen gjøre dette til et spørsmål som fritt kan avgjøres av kvinnen alene.

Fra å gi kvinnen mulighet til å bestemme om hun vil bære fram barnet, er loven i ferd med å bli et verktøy for å bestemme hvor mange barn man ønsker seg.

En langt mer radikal endring skyldes at det politiske flertallet gradvis har åpnet for en aktiv bruk av fosterdiagnostikken til også å lete etter egenskaper og avvik hos fosteret. En av flere milepæler i denne utviklingen var da stortingsflertallet i 2020 åpnet for tidlig ultralyd og NIPT-test.

Premissene for det man kaller «dagens abortlov» er derfor radikalt endret: Fra å gi kvinnen mulighet til å bestemme om hun hun vil bære fram barnet, er loven i større grad blitt et verktøy for å bestemme hvilket barn man ønsker seg.

De teknologiske mulighetene til å avdekke ulike egenskaper hos befruktede egg og hos fosteret, er i utvikling. Og stortingsflertallet har over tid vist at de ikke ser på abortloven som et stabilt alternativ man skal verne om, men som en plattform for utvikling mot noe annet. «Dagens abortlov» er ikke den samme som gårsdagens, og heller ikke den samme som morgendagens.

Journalistene er gjerne raske til å spørre motstandere av dagens lov hvilket alternativ de ser for seg. Sjelden eller aldri blir forsvarerne av dagens lov spurt om hva de mener med uttrykket «dagens abortlov» og ansvarliggjort for den utviklingen de er med på.

Jeg tror ingen i 1978 hadde sett for seg at Stortinget skulle uttale det som kom fram i merknaden fra flertallet i helse- og omsorgskomiteen under behandlingen av bioteknologiloven i 2020:

«Flertallet ser det som et moralsk ansvar å bidra til at mennesker kan bli født uten kjent fare for alvorlige diagnoser som ofte også medfører korte livsløp.»

Abortdebatten er vanskelig og vi skal være ydmyke for kompleksiteten. Og nettopp derfor bør vi heller ikke akseptere premisset om at dagens lov er et enkelt, kjent og trygt alternativ. Den ser heller ut til å være en oppskrift på en utvikling som ingen vet hvor ender.

Personbilde Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke var faglig leder i Skaperkraft fra 2017-2023. Håbrekke har lang politisk erfaring, blant annet som politisk rådgiver og statssekretær i Olje- og energidepartementet fra 2001–2004 og som statssekretær …

Anbefalte artikler

Kristenretten tegnet ingen rett linje til demokratiet, men ga oss verdier og vaner som er blitt selvfølgelige, som former våre reflekser, sitter i blodet. Vi tror de er allmenne og
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 22. mai 2024
Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Del innhold