Statsminister Erna Solberg annonserte nylig at regjeringen ønsker å utvide maksimumstiden for lagring av IP-adresser for å stoppe blant annet overgrep på nett. Det er ingen tvil om at utvidet tilgang til lagrede IP-adresser vil hjelpe politiet i å stoppe kriminelle og spesielt de som utnytter barn.
Seksuell utnyttelse av barn på nettet er et fenomen som er i stadig utvikling og formes av teknologiutviklingen. Mobiltilkobling, økende internettdekning i utviklingsland og utvikling av streamingløsninger, som gir brukeren høy grad av anonymitet, fremmer trenden med kommersiell live-streaming av seksuelle overgrep mot barn.
Det er en enorm etterspørsel etter overgrepsmateriale – ofte referert til ved det misvisende begrepet barneporno. Det meste av overgrep som blir begått på nett, blir tatt opp på film for å kunne selges videre. Det er altså også en form for vinningskriminalitet som gjør at mange overgrep må sees på som menneskehandel satt i system. Internett gjør det mulig for norske overgripere å operere fra sin egen stue, med offer over hele verden.
Det er mye som gjøres for å stoppe denne utviklingen og det norske politiet har vært langt fremme i dette arbeidet. Samtidig er det klart at 21-dagers grensen gjør det langt vanskeligere for de norske etterforskerne.
Det er ikke mange tiltak som vil være så effektive som å kunne identifisere nettbrukere bakover i tid. Verden digitaliseres og cyberspace har blitt et digitalt oppholdssted for kriminelle. Derfor må politiet følge med for å kunne beskytte sine innbyggere.
Så hvorfor ikke bare legge til flere dager til de 21 dagene Norge har lov til å lagre IP-adresser? Så enkelt er det ikke.
Den digitale verden, som den fysiske, er ekstremt kompleks. Og der vår fysiske verden er vevd sammen gjennom tid, tillit og lov, er den digitale verden som et utemmet hav med behov for demninger og sluser for å regulere vannet som kommer inn og det som flyter tilbake.
Og det er akkurat det som mangler akkurat nå, et rammeverk for å regulere lagring og bruk av IP-adresser. Det må utvikles en ny balanse mellom beskyttelse og overvåking. Det er et krevende arbeid og det må vi unne oss å bruke tid på. Spørsmål om avgrensning, slik som hvem har tilgang til informasjonen, hvor lenge og hvordan skal den lagres, trenger gode og veloverveide svar.
Personvern angår oss alle, og ikke bare politikere, jurister og teknologer i Norge og internasjonalt. Skal vi delta i debatten, trenger vi mer informasjon om muligheter både for positive og negative følger av utvidet lagringstid, inkludert overvåkning og kontroll av innbyggere. Det er også viktig å vurdere effekten av VPN-bruk der IP-adressen kan endres til helt andre lokasjoner.
Jeg håper at politiet blir betrodd utvidet lagring av IP-adresser. Men jeg tror likevel vi trenger en bred debatt om de vanskelige dilemmaene dette spørsmålet reiser. Vi må høre flere og forskjellige stemmer for å komme til den beste løsningen, som er kunnskapsbasert og som kan beskytte oss på nettet og i den fysiske verdenen.
Dette skal ikke være enten-eller. Vi skal ikke velge mellom personvern og bekjempelse av overgrep. Vi må lykkes med begge deler.
