Varsom med karikaturer, men fritt fram for banning?

Varsom med karikaturer, men fritt fram for banning?

«Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn» – så morsomt at noen vil leve etter det..

Det begynner å bli noen tusen år siden Moses tok imot Guds bud på Sinaifjellet og lagde steintavlene med ti regler som skulle komme til å prege store deler av verden.

For mange er de viktige. Det andre budet, «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn», er en leveregel for mange av oss, det handler om respekt for selve Skaperen og det hellige.

Dermed forsøker vi å avstå fra banning. Selvsagt er definisjonen resultat av et sett av tolkninger som både er kulturelt betinget og handler om hvilke ord som har hvilket opphav og så videre. Likefullt er det viktig for oss.

For mange andre handler det mindre om tro, og mer om kultur, respekt og dannelse.

I mediene har det skjedd en språklig revolusjon i løpet av få år. Ikke minst innen mange talk-show og reality er det nå fri flyt av banning rett inn i stua hver kveld.

VG lever av at du klikker på sakene deres og de utvikler stadig teknikkene for å lykkes med det. Går du inn på VG.no kan du få de råeste banneordene rett i fleisen. Gjerne uten noe annet, utover en video de vil du skal klikke på. 

Under VM i skiskyting fikk vi et eksempel på at det er kjendiser som ønsker å ha et bevisst forhold til banning. Da Ingrid Landmark Tandrevold tok sølv på den avsluttende fellesstarten var det en enorm oppreisning etter et skuffende VM og en svak stafettetappe som også hadde bidratt til å ødelegge medaljesjansene for lagvenninnene.

Hele sesongen hadde dette ene målet, medalje i VM. Men selv da hun nådde målet greide hun ikke helt å nyte premieutdelingen. Fordi hun angret sånn på at hun hadde bannet på TV i intervjuet med NRK etter målgang. Det forteller at dette betydde noe for henne.

Når hun så deler dette med i neste intervju med journalisten, er NRKs vurdering tydeligvis at de har fått en ny sak å fortelle. Dermed publiserer NRK saken om at hun irriterer seg over blemmen, der de publiserer intervjuet med selve videoklippet som sakens hovedbilde med tittelen: «Banner på TV», bare for å gni det inn. Når NRK publiserer en ny sak om Tandrevold få dager senere legger de like gjerne videoen til på nytt slik at du for å lese artikkelen kan fristes til å klikke på videoen «banner på TV etter sølvet».

Tandrevold er spontan av natur og har vist på andre flater at hun ikke avstår fra banning, men hennes prinsipp om ikke å banne på TV ser ikke ut til å vises særlig respekt av NRK. De tok like gjerne klippet med på Dagsrevyen også, for sikkerhets skyld. Selv om det også der kommer frem at hun angret på språkbruken.

I stedet for å respektere Tandrevold, ser det mer ut som NRK synes hennes reservasjon mot banning på TV er litt morsomt, og noe de kan utnytte til å få flere klikk.

NRK har egne retningslinjer om banning som er gode. (Det står ingenting om at P3 er unntatt fra retningslinjene selv om det virker slik..)

Det er interessant å se diskusjonene om Muhammadkarikaturer i lys av praksisen med banning i mediene. Jeg tenker det er et kvalitetstegn at vi i vårt samfunn og i norske redaksjoner ikke synes det er et poeng i seg selv å publisere bilder som krenker andre religioner eller oppleves sårende for andres tro. Samtidig må vi være krystallklare forsvarere av ytringsfriheten, vi må stå opp når den er truet og støtte de som forsøkes truet til taushet.

Men hvorfor viser ikke redaksjonene den samme respekten når det kommer til banning?

Det ville ikke bare vist respekt for mange troende og for en kultur som har preget landet i tusen år, men hadde også ryddet det offentlige rommet for språklig forsøpling. 

Vinn-vinn, spør du meg.

Personbilde Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke var faglig leder i Skaperkraft fra 2017-2023. Håbrekke har lang politisk erfaring, blant annet som politisk rådgiver og statssekretær i Olje- og energidepartementet fra 2001–2004 og som statssekretær …

Anbefalte artikler

Kristenretten tegnet ingen rett linje til demokratiet, men ga oss verdier og vaner som er blitt selvfølgelige, som former våre reflekser, sitter i blodet. Vi tror de er allmenne og
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 22. mai 2024
Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Del innhold