Integreringsbarometeret 2020 er nå offentliggjort. Særlig interessant er det å lese om holdninger til tro.
Jeg tenker at det er naturlig for oss mennesker å vise en viss distanse eller skepsis til det som er annerledes. Samtidig har vi et ansvar for å møte andre mennesker med åpenhet, og å bidra til å bygge gode felleskap.
Tallene bør tolkes med en viss forsiktighet. For hva betyr det for eksempel å være «skeptisk til en person»?
Men når 45 prosent svarer at de skeptiske til personer med muslimsk tro generelt, tenker jeg at vi trenger å snakke om hvordan vi kan bli mer åpne og tolerante overfor mennesker som er annerledes enn oss selv. Samtidig er det interessant å merke seg at det er mye større skepsis til muslimer enn til buddhister.
Når undersøkelsen går videre og spør om personer med «sterk kristen tro», er det flere som er skeptisk (54 pst), enn til muslimer generelt!
Men selv om dette må tolkes med varsomhet, så forteller tallene nok til å gi nordmenn to utfordringer.
Nordmenn trenger øve seg i å møte troende med mer åpenhet.
Og, i et samfunn gjennsomsyret av kristne tradisjoner og kristen tenkning, bør det være mulig å vise en mer åpen holdning til mennesker med kristen tro.
Så undrer jeg meg over at når direktøren i Integrerings og Mangfoldsdirektoratet, Libe Rieber-Mohn, kommenterer funnene i NRK, virker hun mest opptatt av å fortelle hvor lite overraskende og naturlig denne skepsisen er.
Vi trenger mer toleranse for annerledeshet. Vi trenger mer toleranse for tro.
