Boken Startup Migration har som mål å trekke metodikken over på migranter i Europa, Midtøsten og Nord Afrika. Tradisjonelt er migranter mer innstilt på å starte virksomheter enn innfødte, men ofte forblir bedriftene små og i sektorer med dårlige marginer. I Europa har altså innvandrere mye å lære om hvordan skalere opp en bedrift. Dette er også tilfellet blant mange migranter i Midtøsten og Nord-Afrika hvor det i begrenset grad er næringsfrihet.
Det er to grunner til at gründerskap allikevel kan bli både en utviklingsmaskin og bidra til god integrering. For det første gjør internett og netthandel at gründere i Midtøsten, også i flyktningleire kan sette opp virksomheter utenfor sitt hjemland. Estland oppfordrer allerede til det gjennom sitt elektorniske visa. Det vil si at det er mulig å bygge opp en inntektsstrøm som ikke rammen av hjemlig korrupsjon og byråkrati. Det vi i forbindelse med skrivingen av Startup Europe besøkte Serbia så vi at det var en vanlig måte å organisere nye virksomheter. Allikevel gjør det at penger kommer i sirkulasjon, at de dyktigste menneskene ikke alltid forlater landet, og at håpet stiger blant unge mennesker som plutselig får en annen frihet og mulighet til å realisere seg selv. Det finnes nå flere virksomheter som arbeider med å bygge opp internettilgang, herunder Steinar Kosmo i Seed Forum fra Norge og Startup Boats i Samos, for å bidra til å skape denne muligheten.
At flyktninger sender penger hjem er et velkjent fenomen. Spørsmålet er om det er mulig å starte pan-kontinentale bedrifter. For samtidig om vi lykkes i å stimulere til vellykkede migranter i Europa, er det nærliggende at de også kan ekspandere tilbake til sine hjemland. Ironisk nok kan migranter ha en bedre mulighet til å arbeide globalt enn etniske nordmenn, hvis de klarer å komme opp med en god forretningsidé.
