Søk motstand!

Søk motstand!

​​​​​​​Undersøkelser fra Ungdata viser at stadig flere unge sliter med psykiske hverdagsproblemer. Vi ser en økning i angst og depresjon, selvskading og selvmord.

Undersøkelser fra Ungdata viser at stadig flere unge sliter med psykiske hverdagsproblemer.  Vi ser en økning i angst og depresjon, selvskading og selvmord.

Slik psykologen Jonathan Haidt påpeker, er utviklingen spesielt alarmerende for jenter de seneste ti årene. Han ser den i sammenheng med utbredelsen av mobiltelefoner og sosiale media. Mer allment mener han tre misforståelser har gjort oss mer sårbare: Den ene er at vi blir svakere av risiko, motstand og smerte. Den andre at vi må følge våre følelser. Den tredje er en stadig hardere moralisme som ser oss som enten gode eller onde.

Men skyldes ikke mye av angsten en frykt for fremtiden, enten det handler om klima eller krig?

Jeg er ikke sikker på at det er den største endringen. På 1970- og 80-tallet var drap og bortføringer i regi av terrorister og mafia dagens orden i flere land. En bombe i Østbanehallen drepte én og skadet elleve. Nynazister skjøt to personer. En sprengladning ble kastet inn i 1. mai-toget i Oslo og en bombe gikk av i en bokhandel i Tromsø. Skolene nølte ikke med filmer om å beskytte seg mot atomkrig.

Er forskjellen i stedet at vi er blitt dårligere til å leve med trusler?

Haidt mener tanken om at motstand og smerte er skadelig har ført til overbeskyttelse. Jeg husker selv at vi på 1990-tallet måtte fjerne flere av sameiets lekeapparater, etter en ny forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Heldigvis fortsatte leken i skogen, selv om det ikke manglet steiner og røtter.

Hjernen er som en muskel. Uten motstand blir vi svakere. Vi mister viktige erfaringer. Kanskje er det jakten på gode følelser som skaper flest dårlige.

Det er viktig å beskytte barn, men det kan gli over i overbeskyttelse. Vi modnes mindre og kjenner oss utrygge om ingen passer på oss. Stadig mer voksenstyrte aktiviteter reduserer initiativ og selvstendighet. Dess mindre trening i å møte motstand, jo mer stress av mangelen på likes i sosiale media, av prestasjonskrav på skolen og i arbeidslivet. Dess vi opplever av moralisme, jo vanskeligere ikke å føle seg fordømt.

Kanskje er løsningen likevel ikke færre krav, men mindre beskyttelse?­

Mange tendenser har trekk mange forbinder med noe religiøst, med kristen tro. Ønsket om å beskytte går hånd i hånd med kallet til å løfte pekefingeren. Veien er brolagt med gode forsetter, men hva slags samfunn skaper vi uten en grunnleggende tro på tilgivelse som helt sentralt?

Mye sprer seg til voksensamfunnet. Politikere kjenner press etter å beskytte. Få går til valg på økt hverdagsrisiko. Det er ikke bare lekeapparater som får nye forskrifter.

Haidt er ikke alene om å se at den offentlige samtalen forstyrres av tanken om de gode mot de onde. Hva skjer når polariseringen øker og stressede unge og eldre tror at løsningen er å følge sine følelser?

Trygge samfunn utvikles mer av motstand og uenighet enn av moralisering. Vi trenger moral og følelser, men psykiske hverdagsproblemer kan ikke løses uten rom for tilgivelse og ettertanke.

Personbilde av Bjørn Are Davidsen

Bjørn Are Davidsen

Bjørn Are Davidsen er rådgiver i Skaperkraft. Han er utdannet sivilingeniør og arbeidet i mange år med innovasjon i Telenor. Davidsen har skrevet en rekke artikler, notater og bøker og …

Anbefalte artikler

Hva står man igjen med om man tar livsløgnen fra en gjennomsnittlig norsk skole?
Av Jarle Mong
Publisert 8. desember 2024
Synes du sekularisering er en dårlig idé, kan fødselstallene berolige. Vi religiøse har ikke noe imot å ta over verden.
Av Bjørn Are Davidsen
Publisert 5. desember 2024
Del innhold