Covid-19 er blitt mer enn en pandemi. Vi ser enorme endringer over hele verden. Også slaveriet og de som arbeider med å bekjempe det blir berørt. Alt tyder på at pandemien forverrer menneskehandelen på verdensbasis og gjør den enda mer skjult.
Lock-downs, reisebegrensninger, sosial distanse og endringer i verdensøkonomien påvirker oss alle, men særlig de mest sårbare. Når industri og handelsnæringene møter tøffere tider øker risikoen for slaveri og utnyttelse av arbeidskraft.
Også når skoler stenges blir barn mer utsatt for å bli utnyttet. Det blir ikke bedre av at frivillige organisasjoner og sosialarbeidere må prioritere Covid-19 fremfor å arbeide med ofre for menneskehandel. Reiserestriksjoner og lukkede grenser gir flere muligheter for kriminelle til å utnytte migranter gjennom ulovlig migrasjon og menneskesmugling.
Pandemien skaper mer ulikhet. De mest utsatte rammes hardest. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har estimert at det vil være 20,1 millioner flere arbeidsledige etter pandemien og mange av disse vil stå uten inntekt. Dette øker faren for å bli utsatt for menneskehandel.
Nå som verden er under store endringer og regjeringer omstiller mye av sin politikk på mange områder, bør vi bruke anledningen til også å vurdere hvordan vi bedre kan ivareta de fattige. Vi må ikke lukke øynene for de som er i faresonen for utnyttelse eller er ofre for menneskehandel.
