Etter ti års ukentlig dans i den offentlige manesjen, er tankesmien Skaperkraft etablert som en synlig stemme, en utvikler av ledertalenter og en bro mellom kirke og samfunn. Det er grunn til å være takknemlig, men samtidig strekke oss etter mer.
«Den offentlige debatt er i ferd med å bli litt smal i Norge, og vi trenger å utvide den. Jeg håper dere vil bidra med det». Slik omtrent lød Civita-leder Kristin Clemets hilsen til oss på stiftelsesmøtet i Litteraturhuset i Oslo for ti år siden. Medstifter og biskop-emeritus Odd Bondevik ba oss sikte mot midtsjiktet av kristenheten. Ti år senere kan jeg med hånden si at vi har jobbet hardt for å levere i forhold til begge utfordringene.
Det er ikke nødvendigvis lett å vurdere egen innsats i offentligheten. Da er det enklere å la Klassekampen være en slik stemme, som i 2018 vurderte de mest fremtredende tankesmiene i landet (les artikkelen her). I artikkelen sier professor i journalistikk ved Høgskolen i Volda, Paul Bjerke: – Når det gjelder de andre tenketankene, som Manifest og Skaperkraft, tror jeg de skal være veldig fornøyde sett fra deres økonomiske utgangspunkt.
Jeg synes ikke den analysen er dum. I Skaperkraft har vi kjempet hardt for sponsorkronene – og har erkjent at det som fungerer best for en kristen tankesmie, er det som fungerer best for alt kristent arbeid: At vi bygger i fellesskap. Uten det som nå er 1000 enkeltpartnere kunne Skaperkraft aldri blitt til og vokst videre dit vi er kommet i dag. Men sett i lys av ressursene, tror jeg vi har sparket godt fra oss, med ukentlige kronikker på trykk i norske aviser helt siden oppstarten i 2011. Vi har fått utgi hele 13 debattbøker.
I tillegg har vi fått bidra til å bygge gode og trygge stemmer som nå ikke er ansatt i Skaperkraft, men bruker erfaringen sin til å løfte våre felles verdier fra andre plattformer. Mange unge har gjennom Skaperkraft tatt steget til å skrive sine første debattinnlegg i aviser, selv om de ikke er signert med tankesmie-tilknytning. Vi får regelmessig være sparringspartner med kommentatorer i medier og andre viktige stemmer i offentligheten som har gitt dem økt trygghet til å løfte frem viktige verdispørsmål. Flere ganger har vi også fått samle innflytelsesrike mennesker til samtaler om følsomme politiske spørsmål, hvor vi har kunnet se at toneleie har endret seg når de senere kommer ut i det offentlige rom.
Mange unge har gjennom Skaperkraft tatt steget til å skrive sine første debattinnlegg i aviser.
Ikke minst har vi fått utruste over 150 unge ledere gjennom lederprogrammet vårt, som etterhvert inntar både topp- og mellomlederstillinger i ulike sektorer av det norske samfunnet. Når vi det siste året har samlet de fleste kullene på nytt til digitale treff er det fantastisk å se at årlige alumnisamlinger og vår kontakt får bidra til å holde vennskapene i hevd og idealene om å følge Jesus – også i arbeidslivet – høyt. Det trengs i møte med organisasjons- og bransjekulturer og huslån når 30-årenes ansvar trenger seg på.
La meg dele noen høydepunkter – fra mitt ståsted, som fra starten har fått være med å bygge Skaperkraft disse årene:
Når blikket rettes tilbake, kommer jeg ikke utenom noen fabelaktige debattmøter og lanseringsmøter. Da vi oppdaget at nettopp bøker var godt egnet for å sette dagsorden, var det spesielt gledelig å fylle Wergeland-salen i Litteraturhuset i Oslo til randen da vi i 2013 lanserte «Gud er tilbake!». Boken fikk hele 27 medieoppslag eller kronikker på trykk og bidro til å styrke debatten som Stålsett-utvalget samme år hadde dratt i gang gjennom sitt arbeid om troens plass i samfunnet. Engasjementet og energien i salen var til å ta og føle på da Lars Gule debatterte med Janne Matlary Haaland, etter et formidabelt åpningsinnlegg av Nick Spencer fra vår søstertankesmie Theos i Storbritannia.
Litt senere, høsten 2014, hadde vi gleden av å invitere New York Times` bestselger Saul Singer til Norge for å bidra under Oslo Innovation Week. Sammen med tankesmien Civita fylte vi Café Christiania ved Stortinget til randen for å diskutere hva Norge kunne lære av Israels innovasjonspolitikk. Som mindre tankesmie er det stas å kunne si at vi har bidratt til å sette fokuset på forbedret gründer- og innovasjonspolitikk.
Samme høst lanserte vi vår første bok om menneskehandel – «Norsk slaveri» – og fikk sammen med en rekke engasjerte unge kristne fra ulike kirkesamfunn bidratt til å løfte tematikken opp på et tverrpolitisk nivå som siden har gjort at Regjeringens innsats for å bekjempe det moderne slaveriet er økt betydelig.
Det har vært høydepunkt også de senere år. For egen del var det en sterk erfaring å få skrive boka «Samfunnsbygger», både fordi utfordringen fra pinsebevegelsen om å skrive den sammen med dem kom midt i rehabilitering fra utbrenthet, men også nettopp fordi den har fått bidra til en gjenoppdagelse av Bibelens budskap om forvalteransvaret i samfunn og kultur og tanker om arbeidets hensikt. Nettopp denne «broen mellom søndag og mandag» er noe Skaperkraft har fått bidra til å styrke, som partner med en rekke menigheter og kristne organisasjoner på tvers av kirkesamfunn.
De siste årene har Skaperkraft også lagt ned et stort arbeid i både debatten om sannhet og fakta i den offentlige debatt, samt om hvordan kristne verdier preger Norge. Spesielt JUBTI-prosjekter som vil pågå utover i dette tiåret, har fått begynne å prege samtalen om Norges verdigrunnlag når flere viktige jubileer nå forberedes.
Når våre egne skribenter i senere år har utgitt bøker om bioteknologi, eutanasi og menneskehandel har vi plassert oss midt i viktige verdidebatter i vår tid. Ikke minst bør boken «Is God a populist?» nevnes. Her drøfter vi en av Europas største utfordringer, hva er sann kristen etikk når populistiske bevegelser forsøker å stjele eierskapet til Europas kristne arv? Boken inneholder bidrag av Jürgen Moltmann, verdens kanskje mest anerkjente nålevende teolog, og ble lansert med seminarer både i Oslo, Brussel og London.
Jeg er overbevist om at Bibelens grunnverdier er vesentlige som byggesteiner for det norske samfunnet også i tiårene som kommer. Nettopp derfor er jeg like overbevist om berettigelsen av Skaperkrafts eksistens, og håper kristne fra alle sammenhenger fortsatt vil bidra til å styrke denne unike plattformen vi har fått lov til å se vokse ut av sine første barneår. For å helt nå vår marsjhøyde, må Skaperkraft fortsatt bygge litt mer muskler. Takk til alle partnere som er med for å muliggjøre det!
