Det gir håp for fremtiden at det i dag vokser frem nye gründere som evner å kombinere tro og arbeid. Noen av disse portretteres i boken «Gründere bygger Norge» som tankesmien Skaperkraft i dag gir ut sammen med den liberale tankesmien Civita. Her portretterer journalist og forfatter Øyvind Gustavsen seks profilerte gründere i Norge. Flere av dem er tydelig på sin tro eller på troens inspirasjon; blant dem Haugianer-høvdingen Per Sævik men også «årets kvinnelige gründer» i 2011, Ingrid Erøy Fagervik, med designbedriften «Blafre». Felles for alle de portretterte gründerne i boken, er et engasjement for noe mer enn å tjene penger. Dette er i Hauges ånd; det skal skapes verdier for samfunnets beste.
Samfunnsbyggere
Men også andre steder spretter det opp unge med tydelig Jesus-tro og vilje til samfunnsbygging. I Oslo har den unge BI-student Daniel Joachim Kleiven begynt å sette spor med sitt eget designede klesmerke «Kingdom». Fremdeles er omsetningen begrenset, men med sitt sosiale engasjement skaper han også debatt. Anne Louise Hübert er en annen ung, profilert entreprenør. Selv om hennes innsats for fattige i Afrika gjennom sin organisasjon «Aid in Action» ikke er kommersielt gründerskap i vanlig forstand, er hun en glitrende sosial entreprenør. For å bygge samfunnet trengs begge deler. Vi trenger sosiale entreprenører som direkte løser sosiale utfordringer på nye måter både i Norge og internasjonalt. Det var noen av disse vi så i kjølvannet av Hauge som for eksempel bidro til en sterk avholdsbevegelse på slutten av 1800-tallet. Men vi trenger også kommersielle entreprenører som skaper arbeidsplasser. Evner de, som eksemplene i «Gründere bygger Norge» viser, også å investere i samfunnet og miljøet rundt seg, fungerer kapitalismen. Det er når den menneskelige grådigheten holdes i sjakk. Nettopp her kan troen være til hjelp, og det viser at vi på nytt trenger næringslivsledere som våger å flagge sin tro og sine verdier.
Ny fase
I «Gründere bygger Norge» bidrar professor ved NHH, Ola H. Grytten, med et eget kapittel om nettopp Hans Nielsen Hauge. Hans enorme kapasitet til å starte nye virksomheter skapte ringvirkninger som varer den dag i dag, ikke minst også i utviklingen av norsk politikk, frivillig sektor og samfunnsliv generelt. Vi har til nå kunnet administrere denne arven som kristne. Spesielt etter fremveksten av velferdsstaten har vi i tillegg kunnet seile på gode offentlige strukturer og ordninger, spesielt i frivillig sektor. Og vi har kunnet hvile oss på tidligere generasjoners dugnadsarbeid og opparbeidete eiendomsmasse og kapital. Dette har endret seg og vil endre seg ytterligere fremover. Unge mennesker kommer ikke til bedehusene på samme steder, måter eller i samme mengder som før. Det blir større krav til effektmåling i for eksempel bistandsarbeid. Da må måten vi driver kristent arbeid på, omstilles. Det skjer ofte når yngre entreprenører i større grad får slippe til. Det er tvingende behov for å oppmuntre samfunnsbyggerne utenfor eksisterende kristne organisasjoner. Samtidig må vi slippe til «intraprenørene» som bidrar til ny dynamikk innenfor våre organisasjoner.
Skal vi lykkes med oppdraget vårt, er det helt vesentlig at vi heier frem de nye haugianerne blant oss. Om vi ikke gjør det, kan deler av farsarven lett glippe.
Skrevet av Hermund Haaland, tidligere utviklingsleder i Skaperkraft.
