FRI til å unnvære diskusjon?

FRI til å unnvære diskusjon? 

Burde kjønnsnormer som formidles i skolen bestemmes av en interesseorganisasjon som har en tydelig ideologisk og politisk agenda?

Ved å ikke se i hvilken grad deres egne overbevisninger er en del av en omfattende felles kultur, risikerer de å gjøre akkurat det de kritiserer eldre moralske tradisjoner for – å akseptere som objektiv sannhet det som kun er en kulturell norm, og så nekte å åpne opp for å diskutere deres posisjon. Ettersom deres holdninger for dem er så selvsagt, kan de til og med bli fristet til å tvinge dem på andre. – Robert Bellah i Habits of the Heart

Kan Robert Bellahs resonnement hjelpe oss å forstå hvorfor offentlige skoler lar seg sertifisere som regnbuefyrtårn av den eksterne interesseorganisasjonen FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold? 

Det kan tenkes at de som åpner opp den offentlige skolen for FRI sitt kompetansehevingsprogram «Skeiv kunnskap» forstår deres syn på kjønn og seksualitet som så selvsagt at de ikke ser noe behov for å ha en skikkelig diskusjon om dette synet. 

Men er FRI sitt syn på kjønn og seksualitet en selvfølgelighet? 

Selv om store deler av befolkningen kanskje er enige med mye av deres budskap, kan vi ikke se bort ifra at deler av FRI sitt budskap er svært kontroversielt. 

FRI sitt arbeidsprogram 2022-2024 er for eksempel innføring av en tredje juridisk kjønnskategori på agendaen. I befolkningen er det derimot kun en av tre som ønsker dette. Et annet eksempel på FRI sin kontroversielle side er deres liberale holdning til kjønnsbehandling – behandling Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) definerer som eksperimentell. 

Det kan virke som FRI sitt syn på kjønn og seksualitet ikke er en selvfølgelighet, og representerer dermed én posisjon blant et mangfold av syn. Om det er situasjonen, er det ganske problematisk at FRI får innpass i den offentlige skolen før deres kampsaker har fått innpass blant majoritetsbefolkningen og i lovgivningen. 

Burde ikke normer som formidles til neste generasjonen bestemmes av befolkningen, forskningen og loven? Og ikke av én organisasjon med en tydelig ideologisk og politisk agenda som på mange områder er kontroversiell. 

Jeg tror de aller fleste støtter og heier på Skeiv kunnskap sin visjon: «Vår visjon er et samfunn der alle opplever tilhørighet og kjenner seg sett og verdifull». Om liberale kjønnsnormer er veien dit, er derimot diskutabelt.  

Anbefalte artikler

Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Digitalisering har erstattet lærebøker, papir og blyant. Men i dag øker skepsisen.
Av Joel Samuel Halldorf
Publisert 16. februar 2024
Del innhold