Jesu liv: Fantasifulle fortellinger og den sanne historien

Jesu liv: Fantasifulle fortellinger og den sanne historien

For noen år siden slo Dagbladet opp at en «1200 år gammel tekst er dekodet, og utfordrer historiene om Jesus». I realiteten bekreftet det bare hvordan mange ser på religion og kristen tro i dag.

For noen år siden slo Dagbladet opp at en «1200 år gammel tekst er dekodet, og utfordrer historiene om Jesus». I realiteten bekreftet det bare hvordan mange ser på religion og kristen tro i dag.

I stedet for å tenke rasjonelt, ut fra kilder, tenker man eksistensielt.

For hvis alt religiøst egentlig er personlige opplevelser, er det egentlig uttrykk for det samme. Alt som er skrevet om Jesus kommer under samme religiøse paraply, enten man er i Bergen eller i Akersgata.

Tekster om Jesus fra det niende århundre oppfattes på linje med tekster fra det første.

Vi så det samme i fjorårets barnebok Jesus på 1-2-3 der Cecilie Winger bygget på både Det nye testamentet og fortellinger fra mange generasjoner etter Jesus. Noe av det første barn lærer om Jesus er dermed at han tok livet av en kamerat som ødela en demning mens de lekte.

«Dette ligner ikke helt på sånt vi ellers vet om Jesus. Kanskje man blir litt bøllete før man venner seg til slike superkrefter? Hva ville du selv gjort?» skriver Winger.

Selv ville jeg ikke ønsket en slik Jesus som lekekamerat. Kanskje vil noen også vegre seg for å leke med klassens kristne som tror på en slik fyr?

Heldigvis bruker ikke historikere så sene kilder når de forsker på Jesus, selv om tekstene kan gi innsikt i hva noen trodde mye senere. Av samme grunn bruker ingen fortellinger fra 2020-tallet når de skal forske på Ibsen eller den amerikanske borgerkrigen.

Barnebokforfattere skal likevel ha ros for ikke å bruke kilder fra åtte hundre år etter Jesus, i motsetning til Dagbladet.

Men er det ikke tvilsomt med tekstene i Det nye testamentet, siden også de er skrevet så lenge etter Jesus? Ja, en historiker vil selvsagt være kritisk til alle kilder. Samtidig er det enorm forskjell på kilder fra rundt tyve år (Pauli brev) til seksti år (Johannesevangeliet) etter hendelsene, og kilder fra mange generasjoner senere.

Og dess mer vekt noen kan legge på disse senere kildene, jo mer bør man legge på de tidligere.

De fleste husker sin konfirmasjon, bryllup eller femtiårsdag. Mange vet hvor de var da Brå brakk staven eller Dæhlie tapte stafetten på Lillehammer, for ikke å si da terrorister ødela Twin Towers.

Går vi 20 år tilbake, så lenge som det er mellom Jesus og Paulus, er vi etter år 2000. Vi er i det sekstiende året etter John F. Kennedy. Vi kan regne med at viktige minner ble tatt enda bedre vare på i en kultur med lang øvelse i muntlige overleveringer.

Likevel er det ikke uvanlig å høre påstander om at kristne bommer på hvem Jesus er, når vi ikke tror på andre evangelier, som av Tomas, Judas og Maria Magdalena. Mye skyldes superbestselgeren «Da Vinci koden» som påstår at først kirkemøtet i Nikea, tre hundre år etter Jesus, bestemte evangeliene i Det nye testamentet. Man endte med bare de fire som passet kirken. Alle som «omtalte Kristi menneskelige trekk» ble fjernet, mens man «forherliget» de som beskrev ham som guddommelig.

Med litt andre deltakere på kirkemøtet, ville Bibelen vært helt annerledes. Da hadde vi visst sannheten om Jesus, skal vi tro forfatteren Dan Brown.

Fraværet av historiske kilder som støttet «Da Vinci koden», hindret ikke at den solgte i mange millioner – og fortsatt selger, i likhet med en rekke andre bøker av samme type.  

Enkelt sagt bygger slike påstander ofte på to poenger: Fordi Jesus ikke kan være Guds Sønn, kan heller ikke de eldste skriftene beskrive ham som det. Og fordi det må ha vært et maktovergrep å velge kun de fire vi har i Bibelen, må det ha skjedd under maktglade keisere på 300-tallet.

Imidlertid rakner regnestykket. For Pauli brev er fra 50-tallet og de fire evangeliene i NT er de eldste fortellingene om Jesus. Kildene viser forøvrig at man ikke bestemte tekster under kirkemøtet i Nikea.

I stedet handlet mye på den tiden om etablert praksis. Hvilke tekster hadde vært i lengst bruk?

Dermed valgte man ikke noen bare fordi de støttet kirken. I stedet så man på dem som det var tradisjon for at var blitt brukt i menighetene helt fra første århundre. Andre skrifter eller brev kom ikke med, selv ikke når de støttet kirken.

Det var enda mindre grunn til å ta med tekster som i gnostisk tradisjon forteller at vi blir frelst fra vårt fangenskap i den onde, materielle verden. For i motsetning til hva vi av og til hører i kjølvannet av Dan Brown, beskriver de ikke Jesus som menneskelig. Tvert imot fremstilles han utelukkende som guddommelig.

I Det nye testamentet blir Jesus sint og trøtt, spiser og sover, trøster, helbreder og skaper glede over livet her og nå. Når vi ikke finner en så menneskelig Jesus i gnostiske evangelier er antagelig grunnen at det ikke passer inn i forestillingen om Jesus som herre over den onde materien og med nøkkelen til den forlokkende hemmeligheten, til erkjennelsen som kreves for å unnslippe denne verden.

Jeg er glad for at kirken i stedet valgte evangeliene der vi kalt til å elske hverandre og gjøre godt her og nå, i vår verden, også i 2023.

Evangeliene i NT er fra da det ennå kan ha levd noen som kjente Jesus. Det er ikke rart at det er disse tekstene historikere bruker som kilder til Jesu liv.

Det er enda mindre rart at det også er tekstene kristne leser. La oss ikke gjøre mindre av det i år.

Personbilde av Bjørn Are Davidsen

Bjørn Are Davidsen

Bjørn Are Davidsen er rådgiver i Skaperkraft. Han er utdannet sivilingeniør og arbeidet i mange år med innovasjon i Telenor. Davidsen har skrevet en rekke artikler, notater og bøker og …

Anbefalte artikler

Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Digitalisering har erstattet lærebøker, papir og blyant. Men i dag øker skepsisen.
Av Joel Samuel Halldorf
Publisert 16. februar 2024
Del innhold