Konverteringsterapi: Hva bør være lov?

Er det min egen mening som skal definere hva andre bør ha lov til?

Høringsfristen for lovforslaget om forbud mot konverteringsterapi gikk ut 10. oktober.

Et spørsmål som har blitt gjenstand for debatt, er hvordan man ut fra den nye paragrafen i straffeloven skal klare å skille mellom hva som er lov og hva som ikke er lov. Et uklart grunnlag for straff er en fare for rettssikkerheten.

Både Norges Institusjon for Menneskerettigheter og Advokatforeningen mener forslaget må avgrenses for ikke å utfordre rettigheter som retten til privatliv, ytringsfriheten og religionsfriheten.

Kritisk og positiv

At ulike kirkesamfunn har ulike høringssvar er helt naturlig. Det er svært få som vil forsvare konverteringsterapi slik det er definert i lovforslaget.

Det undrer meg likevel at synet på likekjønnet samliv ser ut til å slå ut så sterkt i hvordan man også vurderer selve lovforslaget. Mens flere kirkesamfunn og kristne organisasjoner er kritiske, er Den norske kirkes (Dnk) høringsuttalelse entydig positiv. I en kort uttalelse over en og en halv side nøyer de seg med å si at strafferammen bør reduseres, og at de forutsetter at forslaget er innenfor rammen av menneskerettighetene.

Feilslutning

Logikken synes å være enkel, ifølge Gard Sandaker-Nilsen som leder Oslo Bispedømmeråd og Åpen Folkekirke. I et innlegg i Vårt Land slår han fast at alle mennesker er skapt i Guds bilde med sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet, og at Dnk tar avstand fra alle former for konverteringsterapi. «Lovforslaget er derfor i tråd med et kristent menneskesyn.»

Og her ligger feilslutningen: At Sandaker-Nilsen eller Kirkerådet mener noe er galt, betyr ikke automatisk at det bør være straffbart. Om man utelater dette poenget, hopper man bukk over ytringsfriheten og religionsfriheten.

Ingen kirkesamfunn har større oppslutning og større bredde i medlemsmassen, og ingen har et større byråkrati som kan gå inn i viktige spørsmål enn den Den norske kirke. Derfor er det en forsømmelse at Dnk ikke er mer opptatt av å drøfte religionsfriheten.

Hva mener jeg er rett og galt? Hva bør være straffbart? Det er to ulike spørsmål. At vi klarer å skille mellom disse to, er avgjørende for at vi er et fritt samfunn.

Personbilde Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke

Øyvind Håbrekke var faglig leder i Skaperkraft fra 2017-2023. Håbrekke har lang politisk erfaring, blant annet som politisk rådgiver og statssekretær i Olje- og energidepartementet fra 2001–2004 og som statssekretær …

Anbefalte artikler

Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Digitalisering har erstattet lærebøker, papir og blyant. Men i dag øker skepsisen.
Av Joel Samuel Halldorf
Publisert 16. februar 2024
Del innhold