Høringsfristen for lovforslaget om forbud mot konverteringsterapi gikk ut 10. oktober.
Et spørsmål som har blitt gjenstand for debatt, er hvordan man ut fra den nye paragrafen i straffeloven skal klare å skille mellom hva som er lov og hva som ikke er lov. Et uklart grunnlag for straff er en fare for rettssikkerheten.
Både Norges Institusjon for Menneskerettigheter og Advokatforeningen mener forslaget må avgrenses for ikke å utfordre rettigheter som retten til privatliv, ytringsfriheten og religionsfriheten.
Kritisk og positiv
At ulike kirkesamfunn har ulike høringssvar er helt naturlig. Det er svært få som vil forsvare konverteringsterapi slik det er definert i lovforslaget.
Det undrer meg likevel at synet på likekjønnet samliv ser ut til å slå ut så sterkt i hvordan man også vurderer selve lovforslaget. Mens flere kirkesamfunn og kristne organisasjoner er kritiske, er Den norske kirkes (Dnk) høringsuttalelse entydig positiv. I en kort uttalelse over en og en halv side nøyer de seg med å si at strafferammen bør reduseres, og at de forutsetter at forslaget er innenfor rammen av menneskerettighetene.
Feilslutning
Logikken synes å være enkel, ifølge Gard Sandaker-Nilsen som leder Oslo Bispedømmeråd og Åpen Folkekirke. I et innlegg i Vårt Land slår han fast at alle mennesker er skapt i Guds bilde med sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet, og at Dnk tar avstand fra alle former for konverteringsterapi. «Lovforslaget er derfor i tråd med et kristent menneskesyn.»
Og her ligger feilslutningen: At Sandaker-Nilsen eller Kirkerådet mener noe er galt, betyr ikke automatisk at det bør være straffbart. Om man utelater dette poenget, hopper man bukk over ytringsfriheten og religionsfriheten.
Ingen kirkesamfunn har større oppslutning og større bredde i medlemsmassen, og ingen har et større byråkrati som kan gå inn i viktige spørsmål enn den Den norske kirke. Derfor er det en forsømmelse at Dnk ikke er mer opptatt av å drøfte religionsfriheten.
Hva mener jeg er rett og galt? Hva bør være straffbart? Det er to ulike spørsmål. At vi klarer å skille mellom disse to, er avgjørende for at vi er et fritt samfunn.
