Historien er full av mennesker som har ønsket seg udødelighet. Så langt har det vist seg vanskelig å finne en kur mot døden. Men vi lever stadig lenger. Aldring er en megatrend som når hele verden.
Derfor er det ikke så rart at stadig mer penger går til nettopp aldring. Tidligere i år ble det kjent at biotekselskapet Altos Labs hadde sikret seg 3 milliarder USD i funding for å finne metoder for å behandle aldring. Med en imponerende liste eksperter, prøver de å finne metoder som kan beskytte oss mot de ulemper økende alder har. For målet er ikke å gi oss evig liv, men at vi skal klare å leve hele livet, som det heter i en Norsk Offentlig Utredning, en såkalt NOU.
Det kan jo høres litt urealistisk dette, men forskerne har allerede gjort enorme fremskritt.
Sommeren 2019 arbeidet doktorgradsstudent Diljeet Gill ved Babraham Institute med et eksperiment hvor de forsøkte å reprogrammere menneskelige hudceller. Resultatene var så gode at han nesten ikke kunne tro de. Det kunne ikke hans veileder, Wolf Kriek heller gjøre. Som han sa til The Guardian «That was the real wow moment for me, I fell off my chair three times».
De oppdaget at hudceller kan reprogrammeres til å bli 25 år yngre. Kriek forlot da Babrahm Institute for å lede Altos Labs nye senter i London.
Og det er flere interessante funn. Forsøk skal ha vist at metformin som i dag gis til diabetikere, forlenger levetiden til mus med 38 prosent, og for mennesker er det dokumentert 15 prosent økt levealder.
Mange velstående amerikanere har valgt å gi penger til Methuselah Foundation, deres mål er å gjøre “90 til det nye 50 innen 2030″. Det begynner muligens å bli kort tid, samtidig ser vi at det skjer mye nå.
Men hva er den store ideen her? Det er naturligvis først og fremst gledelig hvis mange mennesker kan få bedre liv uten mange av de plager som ofte hører alderdommen til. Men hvis vi i større og større grad kommer dit, så vil det naturlgvis også få konsekvenser for samfunnet, for hvordan vi tenker om alder og hvordan vi tenker om livet.
Dagens noe forutsigbare inndeling med oppvekst, utdanning, arbeid og til slitt pensjonsalder kan stå for fall. Kanskje blir pensjonsalderen mindre relevant, kanskje tar vi utdanning i flere etapper av livet og kanskje slutter vi å spørre folk hvor gamle de er.
I 2018 gikk Emile Ratelband rettens vei ba om å få endre sin juridiske alder fra 69 til 49 år. Jeg husker jeg tenkte den gangen at han var helt sprø. Det tenkte også tingretten i den nederlandske byen Arnhem. De avviste Ratelband.
Men kanskje han har rett. Kanskje det er vi andre som er sprø. Kanskje begrepet alder i ferd med å bli utdatert? Ihvertfall slik vi i dag kjenner det.
