Tidens trender – og hva de gjør med deg

Hvor er samfunnet på vei? Hvor er du på vei? Kanskje ikke dit du tror.
09. September 2022

Psykolog Paul Marsden påstår at måten sosiale og kulturelle fenomener sprer seg blant folk likner på utbrudd av smittsomme sykdommer. Med dette mener han at vi tilegner oss vaner, verdier og meninger uten at vi nødvendigvis tar bevisste valg om å gjøre det – vi «smittes» av sosiokulturelle trender uten at vi vet det. Timothy D. Wilson, også psykolog, hevder at menneskets møte med omverden i overveldende grad prosesseres i underbevisstheten.

Hvis forskningen til Marsden og Wilson stemmer, burde vi kanskje prøve å kartlegge noen ting – eller, begynne med litt sosiokulturell smittesporing, om du vil. For om vi påvirkes av trender i samfunnet uten at vi er oppmerksomme på det, er det viktig å finne ut hva trendene gjør med oss og hvilke konsekvenser det kan ha for våre liv og vårt samfunn. Å bli bevisst hvor trendene kommer fra og hvordan de «smittes», er også sentralt.

Hver og en av oss trenger heldigvis ikke å kartlegge samfunnet på egenhånd. Det finnes mange gode bøker og podkaster som analyserer sosiale og kulturelle trender som preger tiden vi lever i.

La meg ta et eksempel. En trend som preger tiden vi lever i er konsumerisme. Konsumerisme kan forstås som praksiser, holdninger og systemer som gir shopping og forbruk særlig stor verdi. Filosof og forfatter av A Secular Age, Charles Taylor, mener konsumerismen i stor grad har tatt over religionens plass som tolkningsrammen vi forstår verden, hverandre og oss selv gjennom. Shopping er altså ikke bare noe vi gjør, men den gjør noe med oss.

Hva er det så konsumerismen gjør med oss? Den kristne filosofen James K. A. Smith mener konsumerismen formidler en fortelling om hva det gode liv er, som kort fortalt er at vi blir lykkelige av tilførselen av stadig nye ting. Denne visjonen for det gode liv former oss til selvsentrerte personer som er villige til å misbruke andre mennesker og kloden for å jage etter tilfredsstillelse gjennom ting. En billig genser er gjerne ikke så billig som prislappen indikerer. Men det er noen andre enn deg som har betalt den egentlige prisen. Kanskje en firebarnsmor som har jobbet lange vakter, i dårlige kår, med lav lønn på en fabrikk i Bangladesh. Også nære relasjoner påvirkes på en destruktiv måte av konsumerisme. For det første skapes en overfladisk sammenlikningskultur i våre fellesskap. For det andre, lærer vi oss å kvitte oss med alt som ikke lenger oppleves nyttig, nytt og spennende – ting og folk. Er det et slikt samfunn vi vil ha? Er det slike mennesker vi vil være?

Men hvorfor er det viktig å bli bevisst på disse trendene når vi uansett «smittes» via underbevisstheten?

Etter hvert som jeg ble mer oppmerksom på påvirkningen fra konsumerismen, forsto jeg at jeg måtte gjøre noe basert på den nye innsikten. Derfor valgte jeg å ta et år med shoppingfaste, for å svekke grepet konsumerismen hadde på meg.

Å forstå tiden tar oss ikke hele veien. Men forståelsen kan bli et springbrett som setter oss i stand til å velge hva slags mennesker vi vil være og hva slags samfunn vi vil leve i, og iverksette tiltak som hjelper oss å komme dit.

 

 

Sara Viktoria Løvrød er prosjektleder i Skaperkraft

 

Ansvaret for publisert innhold

Skaperkraft er uavhengig av politiske partier, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter. Den enkelte publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere.

Del


Powered by Cornerstone