Vekkelsesbevegelsen har mer å gi

Når vi anerkjenner de positive sidene ved tidsånden, åpner det for bedre samtaler. Møtes avkristningen med en tankevekkelse, kan vi få aha-opplevelser.
09. September 2022
Photo credit: Martin Haagensen

Sigbjørn Grindheim stiller 18. august spørsmålet: Hvordan møte avkristningen?

Det er lett å være enig i at vi trenger nye tilnærminger når så mange i dag mangler grunnleggende kunnskaper om kristen tro. Hva vi sier om dette i praksis, sier mye om oss selv. Noen kan bli for pessimistiske: Siden verden ligger i det onde, nytter det nok ikke hva vi gjør. Andre kan havne i tunnelsyn: Det er dette ene vi må gjøre!

Grindheims perspektiv er bredere: Vi må demonstrere hva bibelsk kristendom er for dem som er fullstendig fremmed for den. Selv om vekkelsesbevegelsen er marginalisert og ofte henges ut, har den gode svar på mange viktige utfordringer og kan bli en nyskapende kraft.

En sunn tro

Slik Grindheim skriver, bidrar tanken om gudsfrykt med nøysomhet til kanskje landets grønneste bevegelse. Et brennende ønske om å gi og hjelpe, fra innsamlinger til gjenbruksbutikker, er langt sunnere enn høyt forbruk.

Kjernen i kristen tro er at vi alle, uansett nasjon, melaninmengde eller evner, er i samme familie. Lykken er ikke å være eller vise oss frem som perfekte. Grindheim understreker at det tvert imot fører til mer angst og depresjon.

En sunn kristen tro er både ærlig om hvor mye vi kommer til kort, og tenker større om oss enn noen sekulær tradisjon. I Guds øyne er vi verdifulle, enestående og perfekte, fordi vi er skapt i Guds bilde, og han ser oss i lys av Jesus Kristus som har gitt sitt liv for oss, selv om vi har vendt Gud ryggen.

Men samtidig kan vi lett bli for nærsynte. Ja, vi bør glemme tanken om Norge som et kristent land, men ikke at vi lever i en etterkristen tid. Selv om stadig flere finner alternativer til kristen tro, har mange av våre verdier og ryggmargsreflekser så dype kristne røtter, at selv kristne ikke alltid får øye på dem.

Den selvinnlysende sannhet

Mange gir inntrykk av at det er opplysningstiden som ga oss likeverd, menneskerettigheter og moderne vitenskap. De vil heller satse på dette enn på kristen tro. Uten at mange synes å forstå at så mye av dette nettopp er modnet frem fra en tykk kristen kultur, slik den formet seg i Vesten og satte farge også på arven fra antikken.

I antikken var naturlig ulikhet en selvfølge for mange. Noen var født til herrer, andre til slaver. Så førte jødiske og kristne impulser over tid til en fundamental omstilling. Tanken om naturlig ulikhet ble erstattet av tanken om moralsk likhet. USAs uavhengighetserklæring fra 1776 bygger verken på antikken eller vitenskap når den forteller at våre rettigheter skyldes, som det står, den selvinnlysende sannhet at Gud skapte oss likeverdige.

Vi er formet av en kristen revolusjon

Ikke noe brøt mer med antikkens selvfølgeligheter enn at Gud kunne ha lidd og dødd på et kors – av kjærlighet til alle, uansett posisjon eller evner. Tanken var avskyelig. Antikkens guder skulle opprettholde orden ved å straffe og dømme, ikke ved å lide selv.

Vi er tvert imot formet av en kristen revolusjon der det er bedre å lide enn å påføre andre lidelse. Å ta mest hensyn til de svakeste. At det her ikke holder med teori, kjærlighet skal vise seg i praksis.

Skal vi demonstrere bibelsk kristendom, må vi også vise hvor mye av verdiene vi lever for som ikke er selvsagte eller lette å begrunne i andre virkelighetsforståelser – samtidig som de er avgjørende viktige i all fremtid.

Møtes avkristningen også med en tankevekkelse, kan vi få aha-opplevelser og erkjennelser som fører til praktisk handling for andre, fra nabolag til politikk. I stedet for én godhetsuke i året slik noen kristne menigheter arrangerer, bør vi strebe etter godhetsår hele livet.

Forbi avleggs

Når kulturen forandres, vil endringene ofte gå i ulike retninger, også ut fra kristne idealer. Vår kultur kan beskrives på mange måter, enten vi ser på velferd, verdier, teknologi eller premisser for tenkning og politikk. Mer humane straffemetoder, mer omsorg for fattige, økt engasjement for miljøet og at jøder og jesuitter har adgang til riket, er alle fremskritt som har ført oss nærmere kristne verdier.

Når vi anerkjenner både positive og negative trekk i tidsånden, åpner det for bedre samtaler om hvilke verdier som er viktige, hvordan de bør forstås og forankres – også i fremtiden.

Dessverre blir mange samtaler asymmetriske hvis kristen tro oppfattes som avleggs og usunn overtro. Mange har vokst opp med sekulære begrunnelser som de opplever som «framtidsrettede» og intuitivt rette, selv i stikkordsform. I lys av disse kan andre forståelser bli fremmede. De kan virke famlende, ufølsomme, abstrakte, avleggs og for tidkrevende til at man rekker å «ta debatten» i beste sendetid, spesielt om man går mot strømmen.

Forstå hvem vi snakker med

Skal vi møte avkristningen, som noen steder er ganske så radikal, trenger vi mange virkemidler. Vi må være akademiske og analytiske, folkelige og følsomme, kreative og Kristus-sentrerte. Og vi må forstå hvem vi snakker med – og hvilken tid vi snakker i. På Luthers tid var spørsmålet først og fremst «hvordan bli frelst?», i dag er det langt oftere «finnes Gud?».

Alt dette handler om nestekjærlighet, men som noe mer enn hva vi normalt legger i gode gjerninger. Ord er aldri nok, men vi trenger også dem for å formidle en kristen virkelighetsforståelse som kan forvandle mennesker og samfunn.

Bjørn Are Davidsen er skribent i Skaperkraft. 

 

 

 

Ansvaret for publisert innhold

Skaperkraft er uavhengig av politiske partier, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter. Den enkelte publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere.

 

Del


Powered by Cornerstone