Vi kan ikke kan ta samfunnsmessige fremskritt for gitt

Et av mitt livs største skuffelser var da jeg innså at menneskehetens utvikling ikke følger et lineært, progressivt mønster, men går i sirkler. Sommerens internettfenomen Andrew Tate er kanskje den ferskeste påminnelsen om det.

Jeg tror på det gode i mennesket, som drives av å komme videre, som lærer av feil, veiledes av fornuften, og som bygger samfunnskontrakten på det beste i oss. Som barn ergret jeg meg hver gang vi i høymessen ba Gud «se i nåde til meg, syndige menneske». Det var nok derfor jeg ble pinsevenn: Jeg ville se fremover, ikke stadig rykke tilbake til start.

Erkjennelsen av at menneskehetens utvikling tar mer form av et sirkelmønster enn en jevn lineær stigning, har derfor vært tung: Økt kunnskap fører ikke nødvendigvis til klokere valg. Sosial ulikhet fører ikke til at de ressurssterke rekker ut en hånd. Økt kulturelt mangfold tar ikke knekken på rasisme. Demokrati sprer seg slettes ikke som ild i tørt gress, snarere tvert imot.

«Har vi ikke kommet lenger i [nåværende årstall]?» brukes for å uttrykke sinne over hendelser eller trender. Det peker på brutte forventninger om at samfunnet er i en jevn positiv utvikling. Historiker Timothy Snyder sier at ethvert samfunn er ett demokratisk valg unna tyranni. Verdier er ikke uforanderlige, de er ferskvare. Hver generasjon må ut på slagmarken hvor idéer brytes, og selv komme til erkjennelsen av hvorfor et godt samfunn bør bygges på bestemte prinsipper og ikke andre.

Sommerens internettfenomen Andrew Tate er kanskje det ferskeste eksempelet på at vi ikke kan ta samfunnsmessige fremskritt for gitt. Han bygger sin filosofi på at sterke menn kan ta det de vil ha – om det er kvinnekropper eller penger som ikke er deres. Han etterforskes nå for trafficking og voldtekt. Og han har 14 milliarder visninger på TikTok. Norge er blant landene med flest visninger. Han er ikke noen man kan overse og håpe forsvinner. Systemteori vil tvert imot fortelle oss at populariteten hans nettopp kommer av at disse idéene er et uttrykk for større strømninger i befolkningen.

Derfor må vi ta samtalene og debattene igjen og igjen, og ikke lene oss på forrige generasjoners fremskritt. Da kan vi håpe at menneskehetens utvikling i det minste tar form av en vindeltrapp som sakte, men sikkert går oppover, og ikke et baneløp som går i lange sirkler.

Personbilde av Tonje Fyhn

Tonje Fyhn

Fyhn har doktorgrad innen samfunnspsykologi, med fokus på krysningen mellom arbeid og helse. Hennes hovedinteresser inkluderer deltakelse og inkludering i samfunns- og arbeidsliv, mangfold, likestilling og diskriminering, og forskningsformidling. Fyhn arbeider til daglig …

Anbefalte artikler

Daniel Joachim Kleiven ser mye positivt med AI, men ser også grunn til bekymring. Ikke av AI i seg selv, men menneskene som bruker det med onde hensikter.
Av Daniel Joachim H. Kleiven
Publisert 19. februar 2024
Digitalisering har erstattet lærebøker, papir og blyant. Men i dag øker skepsisen.
Av Joel Samuel Halldorf
Publisert 16. februar 2024
Del innhold