Er næringslivslederne vår tids viktigste politikere? Eller kan vi komme tilbake til en tid hvor bedriftene først og fremst tar samfunnsansvar ved å gjør de det de gjør, best mulig?
Hva mener Sparebanken Sør om Pride? Har Nike støttet Black Lives Matter? Når skal Equinor støtte plastposeforbudet? Har Norske Skog tatt stilling til konflikten mellom Israel og Palestina? For noen år siden fikk vi begrepet CEO-aktivisme. Kort fortalt handler dette om at næringslivsledere får en slags politisk rolle, hvor de ved å ta stilling til ulike saker og spørsmål, oppnår en positiv oppmerksomhet rundt selskapet og sitt lederskap.
Dette gir godt omdømme og dermed flere kunder og flere som vil ha jobb i selskapet.
Fra å være aktører som var opptatt av samfunnsansvar først og fremst gjennom å gjøre det de skal på en skikkelig måte, har vi sett bedrifter bli mer og mer politiske. De siste årene med store internasjonale bevegelser som #metoo, Black Lives Matter og Pride, har forventningene fra omverden økt overfor bedriftene. Mange selskap, også i Norge har vært ivrige på å endre logoer, gi økonomisk støtte og komme med ulike uttalelser for å vise at de er på “riktig” politisk side. Men dette blir stadig mer komplisert. For 20 år siden var det fremtidsrettet og miljøvennlig å satse på gass som energikilde, for 10 år siden var vindkraft på land i skuddet. Begge deler er helt ute nå.
Hva som er viktig å mene noe om endrer seg, store bevegelser skapes rekordraskt og det er tidvis svært følsomt hvordan man uttrykker seg om dagsaktuelle saker. Det er så mye å mene noe om at det nesten kan bli nødvendig å vedta et politisk program. Da er det nødvendig å spørre om motivene når så mange ivrer etter å bli politiske aktører. Er de villige til å stå opp for verdiene sine også om vinden snur og sakene de flagger blir upopulære?
Selvsagt har det noe å si hva store selskap uttaler, men enda mer innflytelse ville de fått hvis de brukte selskapet og pengene til å gjøre en mer konkret forskjell gjennom sitt forretningsområde. Hva boligbyggeren Selvaag mener om sosialpolitikk betyr langt mindre enn hva Selvaag kan gjøre konkret i sine prosjekter. Viktigere enn at Equinor uttaler støtte til en kampanje om respekt og likeverd, er det at de selv sørger for at de i rekruttering og utvikling av ledere, oppnår større mangfold og aksept for forskjeller.
Det er bra at bedrifter definerer sine verdier og vil stå for dem. Et eller annet sted går det likevel en grense for hva oljeselskaper, banker og boligbyggere har kompetanse til å mene noe om. Det kan til og med bli et spørsmål om troverdighet.
