Vår tids religiøse søken

Den svenske TV-personligheten Gina Dirawi sin søken etter mening, gjenspeiler det religiøse landskapet i vår tid bedre enn de fleste lærebøker.
14. Juni 2022

Det moderne mennesket kjempet intenst med spørsmålet om Gud eksisterte. Det var det store filosofiske spørsmålet på 1900-tallet. Det senmoderne mennesket derimot, har en annen åndelig undring: Hvordan lever jeg et fullt og meningsfylt liv?

Derfor er det ikke ateismen som har erstattet det kristne enhetssamfunnet, men en viltvoksende pluralisme. Dette er spesielt merkbart i nyreligiøsiteten som trender i dag, spesielt i den kvinnelige, urbane middelklassen. Det er annerledes enn nittitallets new age, fordi du ikke trenger å tro på noe. I stedet deltar du ved å kjøpe tjenester – og det er et bredt spekter av guruer og retreatformer å velge mellom.

Vår tids fantomsmerte

Disse trendene er tydelige i Sveriges Televisions nye serie «Gina Dirawi Lives and Dies». Dirawi er en av Sveriges mest populære TV-personligheter: Hun har både ledet Melodifestivalen og vært julevert i SVT. Men hun er også et barn av sin tid, derfor gjenspeiler serien det religiøse landskapet i vår tid bedre enn de fleste lærebøker. Dirawi er fra en millenniumsgenerasjon som henviser like selvføgelig til «som min astrolog sier» som sekstiåtterne siterer sine terapeuters visdomsord.

Dirawis søking startet med et etisk spørsmål. Som tenåringene i den norske serien Skam, plages hun av avstanden mellom sine egne høye idealer og de destruktive systemene hun er en del av. Hvis ens daglige handlinger – på matbutikken, kjøp av klær og reiser – fører til andres lidelse, er en ikke da en ond person? Og hvis man er det, er det virkelig verdt å fortsette å leve?

Dirawi har dermed ikke bare fly- eller barneskam, men livsskam. Dette ser ut til å være en følelse som rammer mange unge i spenningen mellom det nye og det gamle. Det vil si når de etiske idealene til de tradisjonelle religionene lever videre, men ikke ordningene for bekjennelse og tilgivelse. Skammen er fantomsmerter fra nåden som forsvant.

Vår tids religiøse søken

Hvor skal jeg gå med denne følelsen? Dirawi legger ut på en reise på jakt etter svar, og reiser fra guru til guru. Men dessverre, og talende nok, oppsøker hun ikke en pastor, prest eller annen representant for den tradisjonelle kristne majoritetsreligionen. Ellers kunne en luthersk prest ha sagt noe klokt til henne om simul iustus et peccator – altså om å være synder og rettferdig på samme tid.

I stedet leter hun blant religioner som gjør seg på TV: tibetanske munker, druider, wiccahekser og dansende dervisjer. Men hun sliter med å kjenne seg hjemme noe sted. Og her kaster serien lys over en dypere sannhet om den religiøse søken i vår tid. Rett og slett at religion ikke er noe som kan velges på samme måte som vi kan velge kosthold, treningsform eller andre livsstilsprodukter.

Tross alt handler historiens store omvendelsesfortellinger ikke om folk som finner, men som opplever seg som funnet. Fra Paulus på Damaskusveien, via John Netwons «Amazing Grace», «O, nåde stor og underfull som fant meg i min synd», til Dag Hammarskjölds i Veimerker om at «veien valgte deg, og du skal takke». Frelse er også dette: Ikke å måtte være en forbruker som prøver å få virkeligheten til å passe mine preferanser.

Ønsket om å bli befridd fra en religiøs forbrukermentalitet kan ligge bak alle som strømmer til tradisjonell religion i dag. For mange som har funnet veien til Den norske kirke eller den katolske, er det som en kapitulasjon. De kan protestere mot alt fra kirkepolitiske ordninger til seksualetikk – men de er enda mer lei av å lete etter det perfekte produktet. Derfor går de inn i tradisjonen som tilfeldigvis er nærmest, og fortsetter søket her.

Mer enn et produkt

Mot slutten fører Dirawis reise henne til terapi og politikk. Og her skjer kanskje enda en forandring. For når hun sitter sammen med Black Lives Matter-aktivister, er hun innstilt på å kjempe tålmodig sammen med andre mot et felles mål. Til tross for at det nå kalles politikk, er hun nærmere tradisjonell religion enn da hun prøvde eksorsismer og wiccaritualer. Skal man virkelig gå i dybden, må religion være mer enn et produkt å kjøpe. Det må handle om hvordan vi lever.

Joel Halldorf er professor i kirkehistorie og skribent i Skaperkraft

 

 

 

Ansvaret for publisert innhold

Skaperkraft er uavhengig av politiske partier, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter. Den enkelte publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere.

Del


Powered by Cornerstone